– Kurset går over to økter og starter med en teoretisk innføring i grunnleggende skogbruk med begrepsforklaring. Utpå forsommeren tar vi kurset til skogs og til den praktiske delen hvor vi ser på skogen i de ulike stadiene gjennom et omløp, fortalte organisasjonssjef Ivar Stuve.
Denne uka var det kurskveld i Eidskog i kafeen på Kongsvinger Golfbane, med den lokale «kjendiskokken» Max Ivan bak grytene;
– I kveld serverer vi hjortegryte med «tittber», og med tanke på yngre deltakere har vi laget kvalitetshamburgere med godt tilbehør, fortalte han.
Det hele ble toppet med verdens beste hjemmelagede karamellpudding til dessert.
– Vi vil gjerne gjøre stas på kursdeltakerne, og en god matopplevelse basert på lokale råvarer er en fin inngang, sa Ivar Stuve.
Personlige refleksjoner
– Det er alltid interessant å høre hva dere tenker om det å bli skogeiere og hva dere eventuelt trenger hjelp til, innledet Ivar Stuve.
Og det var flere kursdeltakere som delte sine betraktninger;
– Jeg kommer fra Stavanger og har bodd i ei lita fuglekasse. Veldig gøy å komme hit til samboerens hjemtrakter. Har mye å lære, men yes, endelig.
– En del av meg vil ha god økonomi og kortest mulig omløpstid. Samtidig ønsker jeg en skog som ivaretar mangfold og bærekraft, og som også er økonomisk lønnsom.
– Kjenner på tidsklemma – det er et stort prosjekt å ta over en gård med aktiv gårdsdrift. Skogen har det ikke like travelt som jordveien, og blir nok noe nedprioritert i en fase med småbarn og etablering.
– Sitter med en stor skogfondkonto – vil gjerne ha råd om gunstige investeringer.
På kurskvelden i Eidskog var 7 av 17 deltakere jenter. De ferske skogeierne ble kjent med regionsjef Fredrik Christiansen (tv) og skogbrukslederne Wilhelm Klingenberg Andersen (ikke tilstede da bildet ble tatt) og Christian Tråstadkjølen (th). Regi og kursansvarlig var organisasjonssjef Ivar Stuve (bak th).
De lange linjene
De to svært engasjerte kurslederne, organisasjonssjef Ivar Stuve og regionsjef Fredrik Christiansen, delte på å informere.
– En viktig del av kurset er å få kjennskap til oss og det vi kan bidra med, men også til andre samarbeidspartnere som har betydning for skogeierne, sa Stuve.
– 7200 andelseiere eier Glommen Mjøsen Skog gjennom innskutt andelskapital. Tømmeromsetning er kjerneaktiviteten, i tillegg til skogproduksjon.
– Vi opererer desentralisert og er til stede i alle kommuner i Glommen Mjøsen Skogs geografi. Vi har et godt apparat dere kan støtte dere på, sa Christiansen og fortsatte;
– Trenger dere hjelp med faglige og praktiske spørsmål står skogbruksleder, næringspolitisk avdeling, lokale tillitsvalgte og juridisk bistand til disposisjon. Andre rådgivere og samarbeidspartnere er regnskapsfører, skogbruksrådgiver i kommunen, skogsentreprenørene, enkeltpersoner og naboer.
Tømmeromsetning og skogproduksjon
Regionsjefen gjennomgikk trinnene fra tømmerkontrakt til hogst.
– For å levere tømmer til oss, må du være sertifisert. Vi inngår en Miljøavtale med skogeier der skogeier forplikter seg til å følge Norsk PEFC Skogstandard og våre egne retningslinjer for et bærekraftig skogbruk, sa Fredrik Christiansen.
– Tømmerkontrakten er den formelle avtalen som sier noe om skogeieres ansvar for eksempel i forbindelse med brøyting av skogsbilveier slik at tømmerbilen kan hente ut tømmeret. Like viktig er det å sørge for gode og nok snuplasser, såkalte velteplasser, slik at tømmerbilen kommer fram, sa han.
Det kom flere interessante og aktuelle spørsmål fra salen;
– Hva er skogeiers alternativer til Glommen Mjøsen Skog, er det flere aktører som skogeier kan velge mellom?
– I dette området har det alltid vært konkurranse om tømmeret og følgelig flere aktører å velge mellom. Glommen Mjøsen Skog er en totalleverandør og er opptatt av å sikre skogeiernes interesser både økonomisk, faglig og politisk, sa Fredrik Christiansen.
– Hvor individuell er driftsprisen?
– Vi må forsyne industrien hver dag og avvirkningen skjer hele året. Vi må planlegge hogstoppdragene etter vær- og føreforhold for å unngå for eksempel sporskader. Har du et bestand som ligger gunstig til langs hovedvei i vårløsningen, vil det være et attraktivt område for oss, sa han.
Skogbruksleder Christian Tråstadkjølen gjennomgikk skogens utviklingsfaser og ga gode råd om hvordan omløpstiden kan reduseres og skogverdien økes.
– Det er viktig å investere i de yngste fasene i skogomløpet for ikke å forringe omløpstiden, den tiden det tar før skogen kan hogges. Gjør du ikke de riktige tiltakene vil du ikke kunne avvirke etter 60 år selv om skogen har vekstpotensial til det, sa han.
Skogfond – en fantastisk ordning
Fredrik Christiansen snakket om skattefordelene ved riktig bruk av skogfond. Skogfond er et lovpålagt virkemiddel som skal sikre at skogeier har midler til å finansiere investeringer på skogeiendommen.
– Skattefordelen ved bruk av skogfond er meget gunstig. Med skogfond og tilskudd kan du gjøre tiltakene og framtidsskogen «gullkantet». Skogfond kan benyttes til ulike investeringer i skogen, også til skogbruksplaner, sa han.
Evaluering var siste post på programmet og avslutningsvis stilte Ivar Stuve det smått ledende spørsmålet;
– Synes dere dette har vært et godt kurs med et forståelig innhold?
Svaret var et unisont: – JA!
Flere tips til nye skogeiere på landbruksdirektoratet.no
Kursserien blir denne gangen gjennomført i Vinger og Odal. – Vi ønsker at alle kommer til orde og har derfor delt opp teoridelen med deltakere i mindre lokale grupper. Den 6. juni møtes samtlige deltagere til skogdag, forteller Ivar Stuve. Her er kursdeltagerne fra kurskvelden på Skotterud.
