Svensk forskning: Etter ti år binder en hogstflate mer karbon enn den slipper ut

I det kalde boreale barskogbeltet i Skandinavia, Russland og Nord-Amerika finner vi verdens største karbonlager i skog. Hvor mye CO₂ skogene i disse områdene binder fra atmosfæren er imidlertid uklart og mye omdiskutert.

Ifølge pressemeldingen fra SLU har kunnskapen om det nordiske kulturskogslandskapet så langt i stor grad vært basert på studier i Canada og Russland. Det er kun utført noen få studier i Norden.

Omfattende studie

Matthias Peichl, professor i skoglandskapsbiogeokjemi ved SLU har ledet den hittil mest omfattende feltbaserte forskningsstudien av karbonbalansen i nordlige skoger. Forskerne har målt både CO₂ frigjøring av jorda og opptak av vegetasjonen i 50 ulike skogbestander ved mange anledninger over tre år.

De undersøkte lokalitetene består av skog i ulik alder, fra lysninger til eldre skog, alt i Svartbergets forsøkspark i Vindeln i Sverige. Totalt dekker studien et 68 kvadratkilometer stort skoglandskap.

Målingene viser at kabonutslippene som oppstår fra en lysning etter en hogst ikke skyldes at jordas karbondioksidutslipp øker, men at trærnes karbonbinding uteblir.

– Vi konkluderer med at veksten av trærne – ikke karbonutslippet fra jorda – er det som bestemmer skogens karbonopptak i disse skoglandskapene. Jo mer skogen vokser, jo mer CO₂ lagres. Det er hvordan vi forvalter den voksende skogen som påvirker karbonbalansen, sier Matthias Peichl.

Evnen til det nordlige barskogbeltet til å binde karbon er viktig kunnskap fordi det er mye debattert. De håper at studien vil kunne brukes som et «robust referansenivå» som vil gjøre det mulig å sammenligne karbonbalansen i dagens skogbruk med andre forvaltningsalternativer, for eksempel lukket hogst eller å overlate skog til fri utvikling.

Resultatene er publisert i tidsskriftet Global Change Biology.

Konklusjoner i korte trekk

• En hogstflate går fra å være en karbonkilde til å bli en karbonvasker allerede innen ti år.
• Bakkevegetasjonen har stor betydning for karbonbalansen det første tiåret. Urter og gress står i utgangspunktet for et større karbonopptak enn trær.
• Frigjøringen av CO₂ fra jorda er stort sett konstant i alle faser av skogbruket og dermed ikke en faktor som påvirker dynamikken i karbonbalansen.
• Variasjonen mellom ulike bestand avhenger i stor grad av hvor gamle trærne er, da veksten varierer med alderen. På landskapsnivå bestemmes karbonbalansen av hvor mye gammel- og ungskog det er.
• Siden veksten av trærne styrer dynamikken i karbonbalansen, er skogforvaltning av stor betydning.
• Undersøkelsen omfattet også noen lokaler med gammel, dyrket skog. De eldste skogene fortsetter å ta opp karbon tilsvarende omtrent halvparten av opptaket til en middelaldrende skog.

Kilde: SLU

Artikkelen leser du magasinet skogen.se