110 personer var til stede på julemøtet i regi av Solør Skogeierområde på Skaslien Gjestgiveri i Grue – en rekordstor deltakelse på for denne regionen i Glommen Mjøsen Skog.
– Det er veldig artig at det er så stor oppslutning. Det er stort engasjement blant skogeierne. Vi driver ei viktig næring i medvind, sier Leif Arvid Vaaler, som er tillitsvalgt for skogeierne i Solør.
På møtet holdt salgssjef Håkon Bakken foredrag om status og utsikter i tømmermarkedet.
Videre hadde styreleder Heidi Hemstad et engasjerende innlegg, der hun innledet med å ta for seg skogens og skogbrukets betydelige rolle for klimaet.
– Skogen binder halvparten av CO2-utslippene i Norge. Aktiv skjøtsel av skogen opprettholder og øker bindingen, det må vi stadig minne om, understreker Hemstad.
I tillegg til aktuelle saker i Glommen Mjøsen Skog, tok hun for seg situasjonen i Moelven Industrier, hvor Glommen Mjøsen Skog er hovedeier.
Hemstad er også styreleder i Norges Skogeierforbund, og jobber med internasjonale saker knyttet til The Confederation of European Forest Owners (CEPF). Her erfarer hun at det kan bli en stadig større utfordring når EU-reguleringer skal omsettes til norske forhold.
Uansett er hun optimist på vegne av skogbruket, som leverer råvarer som samfunnet er avhengig av i det grønne skiftet.
– Jeg oppfordrer skogbrukerne til å være stolte av det langsiktige bærekraftige skogbruket vi driver! sier Hemstad.
Les og hør Hemstad og Leif Arvid Vaaler på Solørradioen i forkant av møtet.
Praten over kaffekoppen er en vesentlig del av møtene. Her er skogbruksleder Marie Kalstad og skogeier John Husebæk i trivelig passiar.
Blant deltakerne på møtet var Marit Astrup, som har skogeiendom i Våler og Åsnes. Hun er storfornøyd med møteopplegget.
– Det betyr veldig mye for oss skogeiere å ha en slik møteplass. For det første er det viktig for tilførsel av kunnskap og kompetanse, både om tømmermarkedet og de næringspolitiske sakene. Og for det andre har det stor betydning å få treffe andre skogeiere. Vi er kolleger og har de samme interessene, men vi møtes jo ikke i kantina som på andre arbeidsplasser, sier Astrup.
Hun roste kvaliteten på informasjonen i møtet.
– Det er flott at vi har tillitsvalgte og en styreleder som kommer og deler viktig informasjon om eierskapet i Moelven, arbeidet i Skogeierforbundet og framtidsutsiktene for næringa, sier Astrup.
Interessen for det skogfaglige møtet på Bristol var også formidabel.
Stort engasjement skogeiere på Oslo-møte
Mange av Glommen Mjøsens andelseiere har tilhold i Oslo-området. Det har derfor vært en tradisjon at man hver høst har hatt et fagarrangement som har presentert aktuelle saker i Oslo.
Andesleierne i og rundt Oslo-regionen er opptatt av mulighetene i skogen, og møtte engasjert opp da Glommen Mjøsen Skog inviterte til skogkveld denne uka.
Organisasjonssjef Ivar Stuve ledet møtet, og hadde ikke før ønsket velkommen før det kom spørsmål fra salen om det er tanker om et nytt møte neste høst.
Sverre Holm orienterte om at lukket hogst som alternativ til flatehogst skal prøves ut i bred skala.
Fagsjef Sverre Holm gjennomgikk teori og praksis rundt ulike lukkede hogstformer. Glommen Mjøsen er i ferd med utvide mangfoldet i hogst- og skjøtselsformer, og lukket hogst vil bli brukt mer framover. I tillegg vil vi gjennomføre et storskala erfaringsprogram fra 2023, der vi skal prøve ut og høste kunnskap.
Bestandsskogbruket er en driftsform som har skapt stor verdiskaping og har bidratt til en enorm råstoffbase inn i det grønne skiftet. Dersom andelen lukket hogst skal oppskaleres vesentlig, må dette være kunnskapsbasert.
– Det er ikke vanskelig å hogge lukket hogst. Problemstillingen er å skaffe erfaringer med råtedannelse, stabilitet, tilvekst, sporskader og foryngelse. I en teoretisk modell bør lukket hogst produsere like mye tømmer som bestandsskogbruk. Men vi må bli gode på å finne ut hvordan dette fungerer i praksis, sier Holm.
Næringspolitisk sjef Yngve Holth orienterte om skogbruket i et klimaperspektiv samt de ulike prosessene som skjer i EU.
– En av utfordringene med EU-prosessene, er at man forsøker å få til en enhetlig skogstrategi for hele Europa. Det er veldig store forskjeller på skandinavisk barskog og lauvtredominerte områder i Sør-Europa. Derfor må skogbehandlingen tilpasses lokale forhold. Det er avgjørende at norske myndigheter er flinke til å finne handlingsrom for norsk skogbruk i samarbeidet med EU, sier Holth, og legger til:
– Særlig dramatisk er det at EU legger seg på en linje der årstallet 2030 blir et dimensjonerende mål for skogpolitikken. Det vil føre til at man må legge seg på en linje der man reduserer bruk av grønt karbon til fordel for svart karbon for å nå et kortsiktig mål. En produksjon med 100-års omløp blir ikke bærekraftig når perspektivet blir åtte år.
Rolf Holm redegjorde for Moelven sine resultater, forbedringsprogram og strategier videre.
– Både samfunnet og skogbruket er avhengig av en sagbruksnæring med sunn økonomi, og med det investeringsprogrammet som Moelven gjennomfører, takter selskapet godt framover, vurderer Holm.
