Denne gangen var det østerdølene som dro over fjellet på gjenvisitt til gudbrandsdølene og til to innholdsrike og hyggelige dager med Heidal som utgangspunkt.
Første dag var det fokus på hjortvilt og skader på skog i Vågå og Sel. Dette er en høyst aktuell problemstilling her da det er mye trekkelg og til dels omfattende skader på skogen vinterstid. Hjortebestanden er også i sterk vekst.
Elg og beiteskader
Første innleder var seniorforsker på NINA Christer Rolandsen som deltok digitalt. Han leder et forskningsprosjekt der det er radiomerket 52 elg som følges opp året rundt. Prosjektet «Elgen i Oppland» er flerårig og er sammensatt av offentlig forvaltning og grunneiere. Dette gir interessante fakta om trekkruter, kalving og beite og dødelighet. Han viste til elgens favorittmeny og den interne preferansen mellom rogn, selje og osp, furu, vier og bjørk. Observasjonene viste at mange elg helt i fra Gjøvik/Dokka regionen trekker helt opp mot Sjodalsregionen i Vågå på vinterstid. Det er tradisjonelle trekkruter som følges. Når jakta kommer er de tilbake.
Det kommer ut en landsdekkende overvåkingsrapport fra NINA i disse dager som oppsummerer mange interessante funn og observasjoner om temaet.
Europas største elgtrekk?
Avdelingssjef Geir Korsvold gikk gjennom en elgbeitetakst utført av Glommen Mjøsen Skog fra 2019 for Langmorkje Almenning i Vågå.
I 2021 trakk over 700 elg ut fra området og dette er trolig Europas største elgtrekk. Verditapet som følge av elgbeite er stort og oppstår både som ødelagte toppskudd, stammebrekk, beiting på nye skudd og feiing. Registeringen viser at omtrent halvparten av alt arealet på 15.000 dekar har skader. Et anslag på verditapet i kroner viser, under gitte forutsetninger, ca. ½ million kroner pr år. Overført til Innlandet kan dette dreie seg om opp mot 100 millioner kroner årlig.
Geir Korsvold presenterte også en smørbrødliste over tiltak for å minske tapet; store nok hogstflater, unngå lukkede hogster, hogg på vinterstid og tilrettelegg baret, og spar rogn, selje, vier og osp ved ungskogpleien.
Resten av dagen ble tilbrakt ute langsmed vannet Tesse der vi besiktiget store beiteskader og diskuterte tiltak og hva skogeierne kan og bør gjøre med nedbeitede bestand. Konklusjonen var nok at det var begrenset muligheter til å rette opp bestand med omfattende beiteskader. Skal skadene begrenses i dette området er vinterjakt etter jul et effektivt tiltak.
Kvelden ble tilbrakt på Brimi Sæter med god mat og hyggelig prat.
Lokal foredling av ost
Dag to var det oppstart på Heidal Ysteri med historikk og presentasjon av deres forretningsmodell. Suksessproduktet er form-ost, en geitost med lokal påskrift i former helt tilbake til 1700-tallet. Interessen er stor og sågar har de hatt leveranser til Sør-Korea!
Riktig stell av skog i et historisk lys
Så stod Resset Bygdallmennng på programmet. En av Norges minste bygdealmenning på 1.100 dekar, beliggende ved Sjoa.
Her presenterte skogeierområdets leder, og almenningens styreleder gjennom 32 år, Terje Hoff (med mikrofon) et prikkfritt utført skogbruk basert på tradisjoner tilbake til tidlig 1800-tallet. Alt dokumentert i en medbrakt, håndskrevet protokoll. For å underbygge lange tradisjoner refererte Terje Hoff til en viktig sak i 1908 der 54 allmenningsberettigede søkte på og fikk kjøpt 1-3 hauger med furubar (til dyrefôr) til en sum av 35 øre pr haug!
Skogen her var skjøttet helt etter boka, og det stod furubestand på rundt 55 kubikkmeter pr dekar som var både ungskogpleiet og tynnet flere «gongo». Her var massevirkeandelen særdeles lav og spesialtømmerandel tilsvarende høy. Noe var også gjødslet.
Her ble det diskutert tiltak i et naturlig bestand av furu, med høyde på 3-4 meter og med 6-700 stammer pr dakar. Begrenset med elgbeiteskader.
Turen ble oppsummert rundt kaffebålet og Arne Eggen fra Nord Gudbrandsdal takket for opplegget. Slike turer er viktige for å holde den faglige interessen opp og vi trives jo godt i lag, som han sa.
Et flott og veldig hyggelig arrangement!
