Samtidig peker WWF på at dersom man ikke lykkes i å begrense økningen av global oppvarming til 1,5 grader, vil klimaendringer sannsynligvis bli den dominerende årsaken til tap av naturmangfold i ti-årene fremover.
Det er her, i koblingen mellom tapet av naturmangfold og klimakrisen, at vi må søke løsninger. For temaene er «to sider av samme mynt» som WWF formulerer det. Vi må flytte verdens energiproduksjon over fra fossilt til fornybart, vi må øke resirkulering og vi må flytte befolkningen over på bærekraftige produksjoner. Rapporten beskriver mye av dette og omtaler, helt korrekt, at vi er helt nødt til å gjøre store endringer på kloden.
Men denne og flere og liknende rapporter gjør en stor unnlatelsessynd. For det som er det faktiske tilfellet, er at man i omstillingen kommer til å måtte gjøre svært mange avveininger fordi målene kommer i veien for hverandre. En overgang fra fossil energi til fornybar energi kommer f.eks. til å ha en betydelig virkning på landarealene. Slike forhold må beskrives og omtales fordi man i praktisk politikk nettopp må avveie og prioritere.
Det viktig at vi ikke blir stilt til ansvar for naturendringer som ikke er relevante i Norge eller som tar utgangspunkt i at økologisk tilstand i skogen skal tilsvare et land uten innbyggere.
Og det er ikke enkelt. Et annet forhold er at naturmangfoldet må forvaltes lokalt – ikke globalt. Mange av de driverne som påvirker naturmangfoldet i negativ retning globalt, er ikke til stede i Norge. Avskoging for nydyrking av jordbruksland er for eksempel en stor faktor i andre deler av verden, mens det er marginalt i Norge. I norsk skog er vi også heldige ved at den boreale barskogen er nokså robust og at forskjellen mellom en helt naturlig skog og en semi-naturlig skog der vi høster industriråstoff, er langt mindre enn i mange andre verdensdeler.
Skogbruket i Norge har tatt store skritt for å rette opp flere hundre år med rovdrift på norsk utmark. I 100 år har vi bygget opp ressursen og de siste 25 årene har vi endret driften kraftig for å arbeide for et økt naturmangfold. Vi er nå i gang med å innfase en ny skogstandard som skal drive denne utviklingen videre. Men midt oppe i dette er det viktig at vi ikke blir stilt til ansvar for naturendringer som ikke er relevante i Norge eller som tar utgangspunkt i at økologisk tilstand i skogen skal tilsvare et land uten innbyggere.
Fra 1970 til i dag er verdens befolkning mer enn fordoblet og det er akkurat i dette øyeblikket vi må løse alle utfordringene med forbruk av energi, arealer og materialer. Dette krever ansvarlighet fra alle næringer som bruker ressurser – ikke minst skogbruket. Men rapporter som forenkler dette slik at man får inntrykk av at man nærmest kan frede seg frem til en løsning på krisene, er farlige. For å løse dagens utfordringer må man akseptere kompromisser. Åtte milliarder mennesker setter alvorlige spor etter seg. Sånn er det bare.
