Regjeringen la torsdag fram forslag til statsbudsjett for 2023. Støtten til frivillig skogvern kuttes med 235 millioner kroner. Dette er ikke gode nyheter for denne viktige ordningen:
– Staten tar ikke sin del av ansvaret og resultatet kan bli at ordningen frivillig vern mister troverdighet i skogbruket. Det må unngås, sier administrerende direktør i Glommen Mjøsen Skog, Gudmund Nordtun.
– Konflikt i vernesaker er noe vi nesten ikke ser lenger etter at ordningen med frivillig vern av skog ble innført for over tjue år siden. Dette kuttet risikerer å slå beina under ordningen og føre til at vi ikke når ti prosent vern som Stortinget har vedtatt, sier Nordtun.
Gudmund Nordtun i Glommen Mjøsen Skog. Foto: Silje Ludvigsen
Allerede er listen lang over skogeiere som venter på en avklaring på områder som er foreslått vernet.
– Det foreslåtte kuttet gjør at ventetiden blir enda lengre og risikoen øker for at skogeiere vil trekke potensielle verneområder, sier administrerende direktør i Norges Skogeierforbund, Per Skorge til skog.no
Ingen endring i klimatiltak
Det foreslås en pott på 55,9 millioner kroner i skog-, klima og energitiltak i skog, som er uendret fra året før.
Tiltakene innebærer fortsatt tilskudd til tettere planting, ungskogpleie, gjødsling og foredling av skogplanter, som et ledd i å øke skogens CO2-opptak.
Mindre til veg og bruer
Etterslepet på opprusting av skogsbilveger er stort i hele geografien til Glommen Mjøsen Skog.
Satsingen på å få tømmeret ut av skogen fortsetter, men det blir færre millioner i potten for å ruste opp skogsbilveger og kaier. I fjor ble det bevilget 61,1 millioner kroner til dette. I forslaget til statsbudsjett for 2022 er tallet redusert til 51,1 millioner kroner.
Det såkalte «bruprogrammet», som skal utbedre flaskehalser på fylkesvegnettet, får 21 millioner kroner. Programmet skal etter planen evalueres av Klima- og miljødepartementet og har aldri fått bevillinger i tråd med det som var målet – 50 millioner kroner i seks år.
Styrker biokompetanse
Bionova, som skal bidra til innovasjon og verdiskaping innen bioøkonomien knyttet til jordbruk, skogbruk og havbruk, legges til Brummundal og Mjøstårnet.
– Det vil styrke biokompetansemiljøet i Innlandet, sier næringspolitisk sjef Yngve Holth i Glommen Mjøsen Skog.
– Bionova skal jobbe med å redusere klimautslipp i landbruket og øke karbonbindingen i jord. Der er der biokull en interessant faktor, fortsetter Holth.
Yngve Holth i Glommen Mjøsen Skog
Grønn satsing?
Rett før sommerferien la Regjeringen fram «Veikart for grønt industriløft» – en plan og tiltaksliste for hvordan Norge skal ta sjumilssteg innen grønn industri.
Målet var å få fortgang på store grønne industriprosjekter i både eksisterende og nye næringer.
– Man har lagt opp en strategi for ny grønn virksomhet, men vi kan ikke si at vi kjenner oss igjen at forslag til statsbudsjett gjenspeiler storsatsing på skogen inn i et grønt skifte. Det opprettholdes i stor grad det som har vært før, sier adm. dir. Gudmund Nordtun.
