Selv med en storsatsing på klimatiltak som øker karbonbinding, vil de kortsikte målene føre til at vi må senke hogstnivået. Dette vil redusere mengden virke i det grønne skiftet, og redusere muligheten til å erstatte fossile produkter med trebaserte produkter.
Regelverket slår skjevt ut
Norge har inngått en avtale med EU om at vi skal samarbeide om å nå klimamålene. Så lenge denne avtalen gjelder, må vi følge LULUCF-regelverket. Men før regelverket gjøres gjeldende her hjemme, skal regjeringen forhandle med EU om blant annet hvor stor del av belastningen Norge skal ta. Norge har i tillegg til skog, et veldig stort areal med reinbeitearealer og utmarksbeiter. Dette arealet vil kunne medføre at vi får et svært høyt krav om å øke opptaket av CO2.
– Framtidens bygninger må bygges i tre og vi må pakke inn våre produkter i papp og ikke i plast. Derfor er det avgjørende at regjeringen tar en aktiv rolle i forhandlingene med EU og er klare på at vi ikke kan godta et utfall som fører til reduksjon i hogsten. Norge kan ikke ta på seg en forpliktelse som vil gå ut over norske arbeidsplasser og samtidig vil svekke skogens rolle i klimakampen, sier administrerende direktør Per Skorge i Norges Skogeierforbund.
Det grønne skiftet er avhengig av utvikling og vekst i skog- og trenæringen
Regjeringen la i juni fram en offensiv plattform for et grønt industriløft. Skogindustrien er et av satsingsområdene plattformen. Det er mange lovende industrisatsinger på gang i skogsektoren. Produksjon av skogsmelasse til fôr og bioolje som kan erstatte fossil olje, er eksempler på dette.
– Stabil tilgang på tømmer er en avgjørende for et grønt industriløft i skogbruket. Vi har store forventninger til regjeringens grønne industriløft. Da må regjeringen legge til rette for at skogindustrien har nødvendig tilgang på tømmer, avslutter Skorge.
Fakta:
EU har tidligere vedtatt å kutte klimagassutslippene sine med 55 prosent innen 2030. I fjor sommer lanserte de derfor klimapakken «Fit for 55». Den inneholder blant annet klimaregelverket for skog- og arealbrukssektoren, eller LULUCF-sektoren som den også blir kalt, og utformingen av dette er nå inne i en sluttfase.
Det endelige regelverket skal forhandles fram mellom EU-organene kommisjonen, parlamentet og rådet. Norge skal forhandle med EU om hvordan regelverket skal gjøres gjeldende for Norge.
EU har en ambisjon om et betydelig økt opptak av CO2 i skog- og arealbrukssektoren i løpet av svært kort tid. Innen 2030 skal opptaket i den europeiske skog- og arealbrukssektoren økes med 42 millioner tonn CO2 pr år, det vil si fra 268 til 310 millioner tonn pr år.
