Med noen nyanser eksisterer bestemmelsen fortsatt og finnes som § 12 i dagens jordlov. Innføringen av bestemmelsen var for å ha et virkemiddel for å føre en fremtidsrettet poltikk og etter Glommen Mjøsens oppfatning har bestemmelsen vært en suksess. I de fleste andre land kan man fremdeles dele opp eiendommer nokså fritt – og dette blir også gjort. Man skal ikke lenger enn til nabolandet Sverige for å finne dette.
Benthe Løvenskiold tar i et debattinnlegg 17. august i Nationen til orde for å myke opp jordloven § 12. Vi har ikke tatt stilling til alle detaljene i fremstillingen, men hun peker på noen utviklingstrekk som også bekymrer Glommen Mjøsen. Like sikkert som at delingsbestemmelsen har vært en suksess for norsk eierskap og eiendomsutforming (oppdelingen av Norge skjedde før den ble innført), er det at praktiseringen må få en moderne form.
I sak etter sak blir den samfunnsmessige og landbruksfaglige kommunale vurderingen overprøvd av statsforvalterens jurister.
I dag kan man observere dels at delingsbestemmelsen har blitt nokså uforutsigbar og politisert, men enda mer bekymringsfullt er sentraliseringen av politikken der statsforvalterne nå har blitt premissleverandøren. I sak etter sak blir den samfunnsmessige og landbruksfaglige kommunale vurderingen overprøvd av statsforvalterens jurister. I denne praksisen ser vi mange eksempler på at arronderingsfordeler, bosetningsmønster og transportavstander ser nokså annerledes ut for en fjerntliggende statsforvalter enn for lokale beslutningstakere.
Glommen Mjøsen har i dag ikke tatt standpunkt til hvilke løsninger som bør velges i en endring av delingsbestemmelsen. Men det er opplagt at praksisen bør moderniseres og gis forutsigbarhet. Delingsbestemmelsen ble i sin tid innført for å bidra til å nå datidens mål i landbrukspolitikken. I dag er det vanskelig å finne en rød tråd. En god illustrasjon på dette er rundskriv M-2/2021 som er en lang redegjørelse over en rekke forhold som man «kan» legge vekt på. Noen retningsvalg finner man lite av.
Vi bør ha en debatt rundt delingsbestemmelsen med mer realisme og mindre romantikk. Verdiskaping og bosetning i distriktene skapes neppe av å legge en osteklokke over eiendomsstrukturen.
