I følge rovdata.no er det nå dokumentert 46,5 familiegrupper og 23 revirmarkerende par i Sverige og totalt 8,5 familiegrupper og 5 revirmarkerende ulvepar i Norge. Den skandinaviske ulvestammen har hatt en tilvekst på 50 prosent over siste 10-års periode og hele 368 prosent de siste 20 årene, og det har dermed vært en stor fortetting av ulv på begge sider av grensen.
Etterlyser tiltak og virkemidler
Naturbruksalliansen etterlyser tiltak og virkemidler for en bestandsregulering som bringer oss ned på bestandsmålet, som i Norge er på 4-6 ynglinger pr. år, hvorav 3 skal være helnorske ynglinger, og der grenseflokker teller med en faktor på 0,5. For syvende år på rad ligger norsk ulveforvaltning dermed langt over bestandsmålet og det er på tide å ta grep som bringer oss ned i det nedre sjiktet av målet.
Den svenske Riksdagen vedtok å nylig at det svenske bestandsmålet på 170-270 individer skulle holdes i det nedre sjiktet. Enkelte hevder at Norge da må øke sin ulvebestand av hensyn til artens overlevelse. Dette henger selvfølgelig ikke på greip.
NTNU Vitenskapsmuseets rapport 2021-11, Genetisk opphav til den norsk-svenske ulvestammen, viser at den skandinaviske ulvestammen ble utryddet før 1970, og at dagens skandinaviske populasjon derfor blir å anse som gjeninnføring av en art basert på ulv av finsk-russisk opphav. Denne har ingen genetisk egenverdi når det gjelder artens overlevelse.
Ønsker debatt om genetikk og forvaltning
Naturbruksalliansen ønsker derimot en debatt om genetikk, bevaring av ulvestammen og forvaltning velkommen. Riksdagens vedtak bør være grunnlag for en ny vurdering av hva som er et bærekraftig bestandsmål for ulv, i tråd med Hurdalsplattformens løfte om å utrede dette med tanke på muligheten for å redusere bestandsmålet. Videre bør Norge følge opp Riksdagens beslutning om et tettere norsk-svensk samarbeid om forvaltning av den skandinaviske ulvestammen.
I Næringskomiteens uttalelse (Innst 330S 2015-2016) ble det understreket at bestandsmålet skal oppfattes som et minimums- og maksimumsmål. Bestandsmålet er nådd når man har passert 4 og det skal ikke overstige 6. Da skal det iverksettes tiltak. Dette har imidlertid ikke blitt fulgt opp og noe av problemet har vært manglende dialog med svensk forvaltning om felles standpunkt rundt grenseflokkene.
Næringskomiteen uttalte også at kravet om bestandsregulering gjelder innenfor sona og uavhengig av at det må foreligge skadepotensial på husdyr og tamrein. Med Riksdagens ønske om å styrke norsk-svensk samarbeid om ulveforvaltningen, bør vi dermed få en mer aktiv forvaltning av ulvestammen også innenfor ulvesona.
Kontaktpersoner for Naturbruksalliansen:
Elin Kollerud, sekretær: elin@ufas.no, mob 92 04 72 34
Erling Aas-Eng, leder: erling@radhusetvingelen.no, mob. 40 23 28 37
Om Naturbruksalliansen
Naturbruksalliansen er et samarbeid som er opprettet for å samle ulike nærings-, friluftsliv- og distriktsinteresser til felles/koordinert arbeid for å forbedre forvaltningen av ulvebestanden i Norge slik at den er i tråd med Stortingets vedtak og intensjoner. Samarbeidet Naturbruksalliansen består av følgende organisasjoner:
Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Sau og Geit, Norskog, Norges Skogeierforbund, Glommen Mjøsen Skog, Folkeaksjonen Ny Rovdyrpolitikk, Norsk Almenningsforbund samt NJFF i Oppland og Akershus.
