Markberedning med kløkt

Skogbruk handler om å finne den rette skogbehandlingen på det aktuelle stedet og i tillegg skape en variasjon i hogstformer og foryngelsesmetoder. I den nye skogstandarden vil vi øke omfanget av lukkede hogstmetoder betydelig, og dette vil gi en økning i naturlig foryngelse. Men samtidig vil planting være en bærebjelke i skogproduksjonen også framover.

Etter utfasingen av kjemisk plantebeskyttelse og økt oppmerksomhet mot insektskader, må vi sørge for at plantene får så god oppstart som mulig. Dette kan gjøre markberedning fordelaktig. Markberedning handler om å gjøre jorda klar til å ta imot frø eller planter. Skal planta vokse godt, må den settes på en god planteplass.

Vi må gjøre en god vurdering av hvilke felter som bør markberedes og hvilke som ikke bør. I tillegg skal vi velge en metode og en utførelse som er tilpasset det enkelte voksestedet. Dette er konkretisert i den nye Norsk PEFC Skogstandard.

Fagdag for felles forståelse av den nye standarden

Plantene er mest utsatt for skader og konkurranse fra annen vegetasjon mens de er små. På et markberedt felt vil plantene raskere vokse ut av den fasen hvor de er mest utsatt for skade fra hjortevilt, billegnag og konkurrerende vegetasjon.

Den reviderte standarden har et eget kapittel om markberedning. Beskrivelsene her er vesentlig mer detaljert enn før og vil stille store krav til den som planlegger og utfører markberedning.

De nye spesifiseringene var tema på en stor fagdag for markberedningsentreprenører som ble arrangert i regi av Skogkurs og Glommen Mjøsen Skog.

Drøyt 30 entreprenører og maskinførere, representanter fra Skogkurs, Nortømmer og Glommen Mjøsen Skog møttes for å kalibrere synet sitt foran markberedningssesongen.

– Det flere nye momenter som vi nå skal ta ut i praksis. Fagdager som denne er derfor svært nyttig for at vi skal ha den samme forståelsen av hva som skal gjøres annerledes, sier fagsjef skog Sverre Holm.

Dette er nytt

På fagdagen stod Glommen Mjøsen Skogs entreprenør Jan Bjørnar Sankerud fra Kirkenær for demonstrasjonen i felt. For noen år siden bestemte han seg for å satse på markberedning. Han investerte i et nytt Bracke markberedningsaggregat påmontert en lassbærer, med muligheter for såing, og har siden vært en av Glommen Mjøsen Skogs faste markberedningsentreprenører.

– Avflekkingsgrad, hvor mye av mineraljorda som blottlegges for å lage gode og tilstrekkelig spire- og planteplasser, er noe vi må ha høy oppmerksomhet på og planlegge godt, sier Sverre Holm og utdyper:

– I revidert standard er det krav til dybde og lengde på markberedningsstripene, for å hindre erosjons- og avrenningsproblematikk. De skal aldri være mer enn ti meter lange og det skal være et opphold på minimum én meter mellom dem.

Ved markberedning skal vi også ta hensyn til friluftslivet

Skogbruk kan skape brå endringer i det visuelle inntrykket av skogen. Også ved markberedning skal vi være oppmerksomme på det visuelle, og legge vekt på det ved planleggingen der området for eksempel er mye brukt til tur og friluftsliv. Men alt vi gjør i skogen er avveininger. Mange steder vil fordelen ved å markberede være veldig stor.

– Mange reagerer på markberedning, mest fordi det der og da ikke ser pent ut, men at det er et svært nyttig tiltak for å få fart på ny foryngelse er udiskutabelt. Etter kort tid vil hogstflata igjen være grønn og frodig, sier Sverre Holm.

Standarden angir også noen områder der det aldri skal markberedes. Som tidligere skal det ikke markberedes i sumpskog, fuktskog, kantsoner eller myr. I den nye skogstandarden blir det presisert at kantsoner til vann og vassdrag bredere enn en meter eller med årssikker vannføring skal ha en fullverdig kantsone på fem meter og normalt stå urørt.

– Kantsoner må overholdes. Skogsdrift i nærheten av vann, elver, bekker og våtmarksområder skal få varsellampene til å blinke. Her må vi være ekstra varsomme sik at vannkvalitet og livsmiljøer ikke blir berørt, sier han.

Livlige diskusjoner

Flere maskinførere påpekte hvor viktig det var at man ved hogst også etablerer et godt grunnlag for markberedningen. Dette gjelder særlig miljøhensynene, som for eksempel at man setter igjen kulturstubber ved stier og kulturminner, slik at markberederen unngår skade på disse viktige elementene.

– Dette var en vellykket fagdag med et pedagogisk, flott opplegg fra Skogkurs og livlige diskusjoner som fortsatte lenge etter at skogdagen var slutt, oppsummerer Sverre Holm.