Glommen Mjøsen Skog vil minne om at det ikke er konsesjonsloven som sådan som er i prosess nå. Spørsmålet handler kun om priskontroll på skog. Det man må spørre seg, er om det å redusere markedsprisen på skogeiendommer i seg selv kan medvirke til å nå de målene statsråden redegjør for.
Når hun skriver at eiendommene «langt på vei» skal kunne finansieres av inntjeningen fra den, betyr det altså at en kjøper ikke trenger å ha noe særlig egenkapital for å kunne kjøpe. Det å kjøpe noe du ikke trenger egenkapital til, kalles i andre sammenhenger for gaver.
Skogbruksnæringen driver i dag med en eiendomsstruktur som har blitt til i en helt annen tid. Denne strukturen må vi opplagt leve med i en lang fremtid, men det er også viktig å få til en positiv utvikling. Det viktigste strukturbidraget vil være å få en litt høyere omsetningstakt i eiendomsmarkedet.
Mange av oss som har levd en stund, husker hvordan eiendomsmarkedet var på 90-tallet da reguleringen holdt prisene nede på gave-nivå. Dit er det nok de færreste som ønsker seg tilbake. Derfor må diskusjonen om eiendomslovgivningen være nøktern og saklig og ikke være basert på ideologi.
Det er viktig at Norge har hensiktsmessige lover som regulerer omsetning av fast eiendom. Det å få i gang en debatt for å se på hvilke deler av eiendomslovgivningen som er hensiktsmessig og hva som bør justeres, er i prinsippet en god ting. Men svaret fra statsråden viser at spørsmålet om prisregulering fort kan utvikle seg til en prinsippsak som baseres på følelser.
