Velg skogfag!

Som vi tidligere har omtalt, mottok Kari intet mindre enn to priser av landbruks- og matministeren etter fullført masterprogram på Norges Miljø- og biovitenskaplige universitet (NMBU) på Ås. Les mer om bakgrunnen for den prisvinnende masteroppgaven, og hva hun bruker skogutdanningen til i dag:

Av Marius Lippestad, Magasinet Skog

I dag jobber Kari Hunstad Mørck som skogkulturansvarlig i region Havass i Glommen Mjøsen Skog. Her følger hun blant annet opp ungskogpleie og planting hos skogeierne. Det var ikke gitt at Kari skulle velge skogrettet utdanning.

– Jeg hadde i utgangspunktet tenkt å gå husdyrfag på Ås. Men så hadde jeg en skogfaglærer på Tomb videregående skole som var så knallflink. Han inspirerte meg til å velge skogfag. I tillegg brøytet jeg snø sammen med en kar som nå er ansatt i Glommen Mjøsen Skog og studerte skogfag da jeg skulle søke. Han var veldig klar på at det var lurt å studere skogfag, forklarer Kari, som ikke har angret på valget.

– Jeg vil oppfordre flere til å velge skogfag, særlig flere jenter bør velge skog, sier hun.

Bakgrunnen for masteroppgaven

Ideen til masteroppgaven hun leverte på Ås fikk Kari på en tur til skogs i hjemtraktene. Hun var ute på en kveldstur sammen med faren sin. Der ute i skogen diskuterte de hvilke problemstillinger hun skulle se nærmere på i sin masteroppgave. De passerte et ungskogfelt med mange stygge topper. Kari tok med seg farens påstand om at unøyaktige provenienser var årsaken til de stygge toppene tilbake til veilederne i Ås. Sammen med veilederen snevret de inn problemstillingen til å dreie seg om høstskudd.

Vanligvis går planta i dvale om høsten, men er det gode vekstforhold setter den i gang veksten samme høst som den gikk i dvale. Da setter den et skudd, men det skuddet er ikke frostherdig. Blir det kuldegrader fryser knoppen, og da dør skuddet. Planta får gankvist, altså en virkesfeil, forklarer Kari.

Gjødslet plantefelt

I masteroppgaven så hun på frøets opphav. Om det er et frøplantasjefrø eller et bestandsfrø. Hun så på forholdene under frømodning, altså temperaturen. Hun gjødslet også noen av plantefeltene for å simulere bonitetsforskjell. Det var nemlig en påstand fra tidligere om at høstskudd forekommer hyppigere på høyere boniteter.

– Jeg gjennomførte et såkalt «common garden-forsøk». Det vil si at det var ti gjentak med 48 ulike «sorter». Fire repetisjoner av hver sort i hvert gjentak, det ble drøyt 1900 trær totalt.

– I frømaterialet jeg brukte var det ikke bare én type bestandsfrø og én type proveniensfrø. Så jeg fikk en oversikt over hvilke frø man bør satse på, og hvilke man bør ta ut. Noen av dem var faktisk allerede tatt ut av produksjon. Særlig gjødslingen har ikke blitt testet før, det er ikke vanlig å gjødsle plantefelt. Resultatet var at vi fikk mer høstskudd når vi gjødslet.

En av grunnene til at Kari ville se nærmere på temaet, er et stadig varmere klima. Om det er volum eller kvalitet som blir høyest verdsatt når tømmerstokker skal selge om 100 år er uvisst. Men dersom du vil forsøke å unngå høstskudd i dine ungskogfelt har Mørck et tips.

– Du bør bruke godt tilpassa plantemateriale. Jeg fant mer høstskudd i de foredlede plantemateriale enn i bestandsfrø. De trærne som hadde stor høydevekst, fikk mer høstskudd. Basert på mine resultater hadde det egentlig vært bedre å bruke bestandsfrø, men da får du ikke alle fordelene som du får med et foredlet frø, påpeker hun.

100 000 kroner rikere

Det harde arbeidet med masteroppgaven ga avkastning. Ikke bare i form av en god karakter, men også i klingende mynt. Eller en kjempestor sjekk, om du vil. Mørck ble i november invitert til Landbruks- og matminister Geir Pollestads (SP) kontor. Der mottok hun Velg Skog-stipendet pålydende 100 000 kroner for gode karakterer og for beste masteroppgave.

– Det var veldig moro, men jeg var ikke helt på hjemmebane der. Jeg ble overveldet over å få to priser og at det var så mye folk og kameraer, smiler hun.

– Det var en intens vår. På NMBU kunne du inntil i år få tittelen forstkandidat. Da må du ha tre ekstra fag. Jeg ble i fjor høst gjort oppmerksom på at jeg manglet et økonomifag, finansregnskap og regnskapsanalyse. Så jeg hadde faget om regnskap, masteroppgave og et fag om statistisk programmering. Jeg tok i løpet av våren 45 studiepoeng, det vanlige er 30. Samtidig jobbet jeg 50 prosent pluss i Glommen Mjøsen Skog som skogkulturansvarlig.

Ikke nok med det så giftet Kari seg i sommer, og hadde sin fulle hyre med å planlegge bryllupet. Hun har allerede bestemt seg for hva stipendet på 100.000 kroner skal brukes til.

Det blir bryllupsreise. Jeg har alltid hatt lyst til å reise til Canada, så det blir en tur dit for å blant annet se på skog, smiler Mørck.