Gudmund Nordtun tok i sitt hovedinnlegg tak i virkesstrømmer og utviklingen av industrikapasitet i Norge og Norden. Videre var han opptatt av volumutviklingen i ulike deler av Glommen Mjøsen Skogs geografi, og la vekt på hvordan skogskjøtselen må tilpasses et varmere klima og tåle vind og tørke bedre, være robust mot skadegjørere, ivareta biologisk mangfold og utnytte vekstpotensialet i et varmere klima.
Økt skogvolum og mer gammel skog
Årsmøtet inneholdt også et fagforedrag ved Bjørn Håvard Evjen, som er divisjonsdirektør i avdeling for skog og utmark hos NIBIO. I foredraget tok han for seg tilstanden i skogen i Norge, klima og EUs påvirkning på skogbruket.
Her var det interessante og nyttige fakta å ta med seg videre i samfunnsdebatten om utviklingen i norsk skog. Vi har et økende skogvolum i Norge. Etter hard utnytting av skogressursen fram mot år 1900, er vi i ferd med å nå samme skogvolum som vi hadde på 1500-1600-tallet.
Evjen viste fram og forklarte at vi får mer gammel skog, og mer død ved, som er viktig for biologisk mangfold.
Regjeringen har gitt Miljødirektoratet i oppdrag å gjøre en kartlegging av naturskogen i Norge.
– Her har vi i NIBIO mye data og kartgrunnlag som kan brukes. Men det er en veldig åpen bestilling, og vi vet ikke helt hva som skal kartlegges ennå. Her er det vesentlig å fastsette noen kriterier. Når kartleggingen så er gjort, kommer spørsmålet om hva vi skal gjøre med denne skogen. Det blir diskusjonen framover, sa Evjen.
