Hva mener de regionale politikerne om forvaltning og bruk av skogressursene? Glommen Mjøsen Skog stilte et knippe stortingskandidater en rekke spørsmål i forkant av høstens valg.
Benedicte Lund, 1. kandidat MDG i Østfold
1) Skognæringen mener skogen som råstoff vil få en sentral rolle i framtiden, og vi har et mål om å utvikle verdiskaping og videreforedling av vår råvare – tømmer – i Norge. På 2000-tallet har vi dessverre gått fra å være netto importør til netto eksportør av tømmer. Verdiskapings- og sysselsettingspotensialet er stort, men det må investeres. Glommen Mjøsen har tatt til orde for skattestimulanser på linje med det oljen har for å få til en slik satsing. Hvilke tiltak vil du prioritere?
Svar: MDG vil jobbe for å øke nasjonal og lokal verdiskapning basert på skogressursene. En grønn omstilling av norsk skognæring handler om å øke verdiskapningen for hver tømmerstokk, ikke om å øke uttaket av skog. I dag eksporteres alt for mye tømmer uforedlet og mange lokalsamfunn går glipp av verdiskapningen knyttet til foredling av norske råvarer. Vi vil gi norsk treforedlingsindustri sterkere konkurranseevne og større markeder gjennom økt bruk av trevirke som klimavennlig byggemateriale, satsing på kvalitetsprodukter og lokale verdikjeder. På mange områder kan trevirke bli en fornybar erstatning for petroleumsprodukter.
MDG har programfestet følgende punkt:
- Gi gode skattevilkår og risikoavlastning til grønne næringer etter modell fra oljenæringen.
- Øke konkurransekraften for tre som byggemateriale gjennom økt prioritering av tre i offentlige bygg og anlegg, samt krav til livsløpsanalyser i teknisk forskrift i byggsektoren.
- At større offentlige prosjekter som nytt regjeringskvartal og ny Campus på NTNU bygges med høy andel trevirke og gjenbruk av materialer.
- Videreutvikle norsk treforedlingsindustri gjennom å stimulere til spesialisering og innovasjon.
- Sikre at norske statseide selskaper og deres datterselskaper ikke flytter funksjoner til utlandet for å redusere skatt til norske myndigheter.
2) Å få mer av tømmertransporten over fra vei til bane vil ha stor betydning for klimaavtrykket. Å satse på jernbane vil kunne redusere antall vogntog betraktelig, og samtidig øke lønnsomheten i norsk skogbruk, uavhengig om tømmeret skal til norsk eller svensk skogindustri. Kongsvingerbanen er Norges viktigste godsbane og den ble erklært overbelastet i 2017. Det må investeres for framtiden. Vil du sørge for at Kongsvingerbanen får nødvendig fokus som den fortjener som Norges desidert viktigste bane for gods ut og inn av landet?
Svar: MDG ønsker å gjøre jernbanenettet til ryggraden i det norske transportsystemet, og drastisk øke andelen gods fraktet på bane. Stadig bedre veistandard har de siste årene gjort gods på tog mindre konkurransedyktig. Derfor haster det med å fremskynde godstiltak som kan gi mer forutsigbarhet og kortere reisetider for gods i hele landet. Ett godstog erstatter inntil 32 lastebiler på veiene, og Miljødirektoratet har anslått at godsoverføringsmålet kan kutte totalt nesten en halv million tonn CO2 mellom 2021 og 2033.
I vår alternative nasjonale transportplan dedikerer vi 567 mrd. kr. til jernbanen i perioden 2022-2033, som er 192 mrd. kr. mer enn regjeringens forslag. Vi vil sette i gang byggeklare godstiltak, inkludert utvidelse av godsterminaler, tilrettelegging for lengre godstog, nye kryssingsspor og planoverganger til 273 mill. kroner på Kongsvingerbanen, Ofotbanen, Holmen godsterminal, Narvik terminal og Kongsberg-Numedalsbanen. I tillegg dedikerer vi 12 mrd. kr. til å øke andelen gods på bane, som er over det dobbelte av regjeringens forslag.
3) Godspakke Innlandet er i tillegg til kapasitet på Kongsvingerbanen helt sentral for skogbruket på hele Østlandet. Vil du og ditt parti sørge for at Godspakke Innlandet med elektrifisering, terminalutvikling, tilsvinger og møtespor, blir prioritert i de årlige statsbudsjetter?
Svar: Vi vil gjennomføre “Godspakke Innlandet” og utvikle ny terminalstruktur i Oslo og Trondheim som gir økt kapasitet og frigir arealer til byutvikling. Det inkluderer oppstart av kapasitetsutvidelse på Alnabruterminalen som er et nasjonalt viktig tiltak for godstransporten.
4) Bærekraftig forvaltning av skog, slik vi har i Norge, er en svært viktig del av den langsiktige klimaløsningen. Skognæringen mener også at vi har god kontroll og en positiv utvikling mht biologisk mangfold. Vi har en ressurs som vi kan utnytte mer av enn vi gjør i dag. Er du tilhenger av mer vern eller mer aktiv bruk av ressursen på en bærekraftig måte?
Svar: MDG ønsker bærekraftig forvaltning av skogressursene våre som øker verdiskapning samtidig som den tar hensyn til dyr og natur. Vi vil ikke øke uttak av skog, men øke verdien vi får fra hver tømmerstokk. MDG vil verne syv prosent av den produktive skogen innen 2025 og ti prosent innen 2030, forby hogst i gammelskog og fjerne subsidier til bygging av skogsbilveier og hogst i bratt terreng. Vi vil gjøre Statskog til en spydspiss for et mer miljøvennlig skogbruk, og øke støtteordninger for skogeiere som ønsker å gå over til en mer skånsom skogsdrift som ivaretar hensynet til miljøet.
5) Mener du frivillig vern av skog er en god ordning som skal videreføres? Fram til i dag har skogbruket framskaffet større areal for vern enn det har vært statlig vilje til å finansiere. Mener du at finansieringen over statsbudsjettet skal økes eller reduseres?
Svar: MDG har programfestet å øke bevilgningene til frivillig skogvern og sikre et høyt og forutsigbart nivå. Vi vil styrke skogvernet kraftig for å nå målet om 10 prosent vern, og dedikerer 315 millioner til dette formålet i vårt alternative statsbudsjett.
6) Glommen Mjøsen Skog er med i alliansen for norsk, privat eierskap gjennom Norges Skogeierforbund. Formuesskatt på arbeidende kapital er en skatt som svekker norsk, privat eierskap og går dermed rett inn i debatten rundt nasjonalt eierskap. Glommen Mjøsen Skog er svært opptatt av å videreutvikle et sterkt, lokalt, privat eierskap av skog. Bør formuesskatten økes, holdes på samme nivå som i dag eller reduseres?
Svar: MDG mener at dagens system for håndtering av arbeidende kapital ikke er godt nok fordi store verdier unntas beskatning uten at dette nødvendigvis er for verdier som kan karakteriseres som arbeidende kapital. Vi mener derfor at det vil være ønskelig å kunne skille ut varige driftsmidler som maskiner, inventar o.l. ved fastsettelse av formuesverdien av unoterte AS, slik at denne delen av formuesverdien kan gis en rabatt ved utmåling av formuesskatt for eierne.
Videre mener vi at formuesskatten er et viktig tiltak for å forebygge og begrense ulikhet i samfunnet, og vi vil innføre en mer rettferdig formuesskatt der de største formuene beskattes mer, samtidig som bunnfradraget økes slik at flere vanlige folk slipper formuesskatt.
Angående privat eierskap av naturressurser vil vi sikre en viss grad av demokratisk kontroll for å sørge for bærekraftig næringsdrift, gjennom offentlig, samvirke- eller allmenningsbasert eierskap, eller gjennom offentlige reguleringer som hindrer rovdrift på naturen.
7) Arveavgift – Norsk landbruk preges av familieeierskap med lange tradisjoner gjennom generasjoners eierskap. Diskusjonen rundt arveavgift følges derfor av mange av våre andelseiere med stor interesse. Har dere programvedtatt å gjeninnføre arveavgiften? Om dere ikke har det, hva er din holdning til spørsmålet om arveavgift skal gjeninnføres eller ikke?
Svar: MDG har programfestet å innføre en sosialt omfordelende arveavgift med høyt bunnfradrag, og med en ekstra progressiv sats for arv over 20 millioner.
8) Skogen skal fylle mange formål. Forventningene til nye produkter og mer råstoff fra skogen er store. GMS er opptatt av aktiv forvaltning og aktive eiere av skogen. Ser du behov for endringer i jord- eller konsesjonslov for å sikre en aktiv forvaltning?
Svar: MDG vil gjennomgå konsesjonsloven slik at man styrker muligheten for flere til å eie mindre skogteiger. Vi vil fremme demokratiske og lokale eierskapsformer i næringslivet, inkludert samvirker og etablering av medarbeidereide bedrifter.
9) Statskog er en stor og viktig aktør i norsk skogbruk, men innen jaktutleie og forvaltning av utmarksarealer er de svært store. Statskog kan sies å være prisstyrende når det gjelder utvikling av jakt som hobby og opplevelse. En videreutvikling av jakt som næring har lenge vært en målsetning for myndighetene. Statskog er imidlertid unntatt fra å betale merverdiavgift (mva), mens private må det. Mener du at en slik forskjellsbehandling av aktører som konkurrerer i samme marked er riktig? Vil du jobbe for at jakt unntas fra mva-plikt for derigjennom å skape balanse?
Svar: Dette har ikke MDG tatt stilling til. Vi vil stanse ytterligere salg av Statskogs eiendommer for å bevare allmennhetens muligheter for friluftsliv, jakt og fiske, og vurdere tilbakekjøp av solgte eiendommer. Vi vil styrke krav til dyrevelferd i alle forskrifter og veiledere for dyrehold, jakt og fangst og oppdatere disse i tråd med dyrevelferdslovens beskyttelse av dyrs artstypiske og individuelle behov.
10) Rovvilt/ulv – Ulvesona forutsetter at en svært begrenset del av landet (sona) skal ha ulv. De andre rovviltartene forvaltes også i hht en sonepolitikk. For skogbruket er det spesielt ulv som er belastende, fordi ulven belaster elgstammen hardt og reduserer jaktuttaket. Hva tenker du om dagens «sonepolitikk», rovviltbestand og vedtatte bestandsmål? Ønsker du og ditt parti endringer og skal dagens fastsatte bestandsmål etterleves eller er det et mål for ditt parti å øke eller redusere dem?
Svar: Grønn politikk bygger på en grunnleggende respekt for alt liv. Menneskelig aktivitet påvirker dyrs liv mer enn noen gang. Derfor jobber Miljøpartiet De Grønne for et samfunn der solidariteten også omfatter dyr og natur. Vi vil bevare og reparere leveområdene for ville dyr, sikre at produksjonsdyr og familiedyr behandles godt og ta større hensyn til dyrs behov i samfunnsutviklingen for øvrig. Vi vil føre en aktiv, kunnskapsbasert rovviltforvaltning, som utover faglig funderte bestandsmål og rovdyrs økologiske funksjon også tar hensyn til beitenæring, bosetting og bruk av naturen. Bestandsmålet for ulv skal økes til minimum 8-10 helnorske ynglinger. Vi vil også øke støtten til forebyggende tiltak mot tap av dyr på beite, herunder omstilling fra sau til storfe og melkegeit der tapsproblematikken er mest aktuell, og gi rimelig kompensasjon til bønder som likevel ikke kan benytte seg av beiterettigheter på grunn av rovdyrbestander i området.
11) Allemannsretten er noe vi alle verdsetter. Den gir alle tilgang til utmark og rekreasjon, men den er også tuftet på respekt for at arealene du bruker, eies av andre. Glommen Mjøsen mener denne respekten er avgjørende for å unngå sterke og ødeleggende konflikter rundt bruken av arealene. I neste stortingsperiode skal et grunnlovsforslag om å ta allemannsretten inn som en paragraf i Grunnloven behandles. Hva slags betydning mener du dette vil kunne få? Og mener du allemannsretten skal inn i Grunnloven og dermed få en status på samme nivå som eiendomsretten?
Svar: MDG har programfestet å grunnlovsfeste allemannsretten og verne om prinsippet om at ferdsel i utmark skal være gratis.
12) Hvis du og ditt parti kommer i posisjon for regjeringsforhandlinger. Hvilke partier ønsker du å samarbeide med? Hvilke er ikke aktuelle? Oppgi gjerne i prioritert rekkefølge.
Svar: MDG har i landsstyret vedtatt at det er uaktuelt å samarbeide med FRP. Det er også vedtak om at det kan samarbeides både med venstresiden og høyresiden, men at MDG vil snakke med AP og SV i første omgang etter valget.
