I ekspropriasjonssaker er kapitaliseringsrenten et viktig tema. Jo lavere rente, jo høyere erstatning. Og renten skal fastsettes ut fra hvilken avkastning man antar at grunneieren greier å oppnå på det beløpet hun får utbetalt.
I ti år har nå kapitaliseringsrenten ligget på 4 %. Det betyr at en som må avgi eiendom til et offentlig tiltak, må oppnå en avkastning på 4 % på beløpet for ikke å bli påført et tap. Norges Bank har et mål om at inflasjonen skal ligge på 2,5 %, men i praksis har den ligget vesentlig høyere i den siste tiden. Det er derfor vanskelig å se for seg hvilke investeringsmuligheter norske grunneiere kan gjøre seg nytte av, som skal ligge 4 prosentpoeng over inflasjonen.
Slå oljefondet på avkastning
– En interessant parallell er at man i 2017 endret handlingsregelen for verdens største investor, Oljefondet, fra 4 % til 3 %. En gjennomsnittlig norsk grunneier skal altså slå Oljefondet med 1 %, kommenterer Holth.
Renten var tema i et overskjønn i Akershus, og lagmannsretten kom der til at man ønsket å bruke 2,5 % rente, siden denne renten nå brukes i personskadesaker.
Nå har Høyesterett behandlet saken, men tok ikke opp selve rentespørsmålet til behandling. Overskjønnet ble opphevet og sendt tilbake til lagmannsretten. Dermed er lagmannsrettens avgjørelse om å bruke 2,5 % rente ikke gyldig.
Åpenbart urealistisk
Holth er skuffet over avgjørelsen.
– Alle opplysninger lå på bordet for Høyesterett og dommerne vet jo selv hvilken realrente de oppnår på sine egne huslån og sparepenger. Det bør fremstå som nokså åpenbart at det å forutsette at en typisk norsk grunneier skal kunne oppnå 4 % realrente på investeringer, er urealistisk, sier Holth.
Likevel valgte Høyesterett å sende ballen ut på banen igjen.
– Nå er vi altså like langt. Og vi vil derfor fremdeles oppleve at grunneiere som er utsatt for eiendomsinngrep, ikke har sikkerhet for at de får full erstatning, sier Holth.
Avgjørelsen leser du her: https://www.domstol.no/no/hoyesterett/avgjorelser/avgjorelser-2024/hoyesterett—sivil/HR-2024-967-A/
