Prestebakkefjella naturreservat ble vernet i 2014 gjennom ordningen frivillig vern. Gjennom reservatet går det en kjøretrasé for tømmer, som skogeier har lov til å bruke til utkjøring av tømmer på vinterstid.
– Forskriften setter ingen krav til søknad eller varsling om at skogeier bruker kjøretraseen, men vi valgte likevel å varsle Statsforvalteren i Oslo og Viken i forkant. For oss er det viktig å ha en god dialog med myndighetene ved gjennomføringen av denne type drifter, sier regionsjef Torgrim Fjellstad i Glommen Mjøsen Skog.
Valgte å stanse
I februar i år ble det satt i gang skogsdrift bakenfor reservatet for den aktuelle skogeier som har lov å bruke veien som går gjennom reservatet. Da var det godt vinterføre, med tele i jorda.
Men været slo om til mildvær og det førte til svært krevende forhold, med påfølgende kjørespor i tømmertraseen. Glommen Mjøsen Skog valgte da på eget initiativ å stanse skogsdriften midlertidig i påvente av bedre føre.
– De terrengskadene som var i forbindelse med denne drifta skulle vi gjerne vært foruten, det er krevende at vintrene i vårt område har blitt såpass ustabile. Terrengskadene i vinter kom siste dagen lastbæreren kjørte, sier regionsjef Torgrim Fjellstad.
Det er fast prosedyre at behov for sporutbedring skal vurderes etter hogst, og ved behov utbedres så fort forholdene tillater det, forteller Andreas Holen som er leder for kvalitet- og miljø i Glommen Mjøsen Skog.
– I Glommen Mjøsen Skog ønsker vi å begrense kjøreskader etter skogsdrift. De siste årene har vi også satt i gang kursing av samtlige av våre entreprenører og skogbruksledere for å øke kompetanse innen terrengtransport. Men mildere og våtere vintre fører til stadig flere utfordringer for skogsdriftene. Det ser vi et godt eksempel på i denne saken og det var helt riktig å velge å avbryte skogsdriften og søke alternative løsnigner, sier Andreas Holen i Glommen Mjøsen Skog.
Retting av sporskader
Fast prosedyre ved kjørespor er at gravemaskin skal inn etter endt skogsdrift og pusse sporene. Men ved denne aktuelle skogsdriften gjensto det fortsatt 1500 kubikkmeter tømmer som ennå ikke var hentet ut.
I april var Statsforvalteren i Oslo og Viken, skogeier og representanter fra Glommen Mjøsen Skog og Statens Naturoppsyn på befaring i området. Hensikten var å diskutere oppfølging av tømmerkjøringen gjennom reservatet i vinter og utkjøring av gjenstående tømmer.
De ble ansett som et dårlig alternativ å rette sporskader i traseen to ganger, da det vil føre til at det ville gå enda lenger tid før traseen fikk gro skikkelig.
Alternativet var da å vente med tømmerdriften til neste vinter eller få dispensasjon til å kjøre ut tømmeret på tørt sommerføre. Det ble søkt om dispensasjon fra verneforskriften til å gjennomføre uttransport på tørt sommerføre i 2021. Dispensasjon ble innvilget av Stasforvalteren i Oslo og Viken i mai.
Se Statsforvalteren sin omtale av saken.
– Å transportere dette volumet i den samme traseen, vil naturlig nok øke de eksisterende terrengskadene. Fordelen er at når hogsten er ferdig, vil det ikke være hogstmoden skog igjen i området, og kjøretraseen kan restaureres raskere, sier regionsjef Torgrim Fjellstad i Glommen Mjøsen Skog.
Alt tømmeret er nå hentet ut og Statsforvalteren, Statens Naturoppsyn, grunneier, skogbruksleder og regionsjef fra Glommmen Mjøsen Skog var på befaring i området 2. juli.
Det er leid inn entreprenør med spesialkompetanse på restaurering av denne type terreng og arbeidet går etter planen i gang i uke 32.
Skal ligge urørt i minst ti år
Glommen Mjøsen Skog og Statsforvalteren i Oslo og Viken var også før skogsdriften ble påbegynt på befaring i det aktuelle området for å merke korrekt trasé.
– Traseen var for smal for dagens driftsmetoder i skogbruket. Under befaringen i februar ble hele traseen gått opp og man ble enige om hvilke enkelttrær som måtte felles. De skulle legges ut til siden, hele og ukvistet, med samme funksjon som vindfall, sier Fjellstad.
Etter at skogsdriften i dette aktuelle området er gjennomført og traseen gjennom naturreservatet er restaurert med gravemaskin, skal traseen ligge urørt i minst ti år.
– Vi har en særlig aktsomhet rundt skogsdrift i nærheten av naturreservat og hvis det berører selve verneområdet. I denne saken har vi fulgt de lovkrav som er pålagt oss og de rutiner og føringer som Statsforvalteren har gitt. Vi har hele tiden hatt tett dialog med Statsforvalteren i Oslo og Viken som forvaltningsmyndighet og med skogeier, for å forsikre oss om at dette gjøres på korrekt måte, sier Holen.
