Økt regulering – med hvilken hensikt?

Yngve Holth startet innlegget med å understreke at de verken er brødre eller i slekt. De har imidlertid hatt flere meningsutvekslinger, der det har kommet tydelig fram at de har ulike syn på skoglovgivningen og systemet som regulerer skogsdrift. Nå møttes de for første gang på et podium foran publikum.

Yngve Holth gjennomgikk først utviklingen av lovverket, og viste at reguleringen og styrkingen av sertifiseringen gjennom Norsk PEFC Skogstandard har gitt en positiv utvikling, både når det gjelder tilstand og volum.

På vegne av skogbruket var han sterkt kritisk til dreiningen i debatten om skogen.

– Diskusjonen går nå på virkemidler løsrevet fra hva enkelte ønsker å oppnå. Jeg etterlyser ærlighet omkring hva som er målet. Det er elefanten i rommet. Den er ikke særlig godt skjult: Det går egentlig på å stoppe hogst, sa Holth.

Meldeplikt og søknadsplikt

Ved bruk av plan- og bygningsloven er meldeplikt og søknadsplikt for hogst sentrale virkemidler.

– Et slikt grep vil ramme noen få. Enkelte grunneiere vil få regningen ved at de får nei til å bruke ressursen på eiendommen sin, sa Yngve Holth.

Han var tydelig på at avveiningene ikke alltid hører hjemme i lokaldemokratiet.

– Vettet er jevnt fordelt i kommunene. Men naturverdiene er ikke jevnt fordelt. Derfor er systemet vi har i dag med sentrale retningslinjer for vern de riktige, sa Yngve Holth.

Han ba Fredrik Holth og hans meningsfeller om å være ærlige i hva de ønsker å oppnå:

– Hvis dere ønsker å endre kriteriene for frivillig vern, så si det. Hvis dere ønsker et gratis tilleggsvern ut fra andre kriterier, så vær ærlige og si det, sa Yngve Holth.

I sitt foredrag la Fredrik Holth vekt på at meldeplikt først og fremst dreier seg om å få opp kunnskap før hogst, og uttalte at:

– Jeg kan ikke med min beste vilje forstå hvordan skogbruket kan være imot best mulig kunnskap.

Åpnet for tvangsvern

I den påfølgende debatten var Fredrik Holth derimot klar på at det vil medføre at noen får ja og andre får nei til å gjennomføre hogsttiltak i skogen sin.

Fredrik Holth sa også at han med dette stiller seg positiv til en kombinasjon av frivillig vern av skog (dagens ordning) og tvangsvern av skog.

– Det er nettopp dette jeg er opptatt av å få fram. Hvordan blir det da for den ene skogeieren som får nei og dermed blir utsatt for et gratis tvangsvern. Akkurat som andre skal denne skogeieren betale strømregningen og få i hop hverdagsøkonomien sin, sa Yngve Holth.

Ministeren: Dagens system fungerer

I debatten deltok også landbruks- og matminister Geir Pollestad (Sp), som var klar på at dette ikke er aktuell politikk for regjeringen.

– Resultatet vil være at vi får ulik skogpolitikk rundt om i Norge. Vi kan ikke ha én skogpolitikk per kommune. Vi går inn for en nasjonal kartlegging av naturressurser. Med dette som grunnlag, vil vi ha et minst mulig inngripende system for den enkelte skogeier, slik at skogeierne kan fortsette å levere råvarer som samfunnet trenger, sa Pollestad.

Fagforedrag om lukket hogst

Neste bolk på programmet hadde også en sentral bidragsyter fra Glommen Mjøsen Skog. Tema: Økt bruk av lukket hogst. Foredragsholder: Sverre Holm, fagsjef for skogskjøtsel i Glommen Mjøsen Skog.

Holm tok for seg hva som er lukket hogst, og hvor det egner seg.

Lukket hogst (bledning/selektiv hogst) er egnet i grandominert skog, hvis følgende forhold tillater det:

• Økonomi​
• Biologi​
• Framtidige klima og nedbørsforhold​
• Stabilitet​
• Tilfredsstillende foryngelse

Holm trakk fram råte som den store svøpen for lukket hogst.

– Når vi avler gran etter gran, vil råten være der. Og det hjelper dessverre ikke med rotstop, sa han.

Men han var klar på at skogeier kan vektlegge andre økonomiske forhold enn selve skogsdrifta.

– Vi ser at det hos mange knytter seg til turisme og friluftsliv, og også her kan det ligge vesentlige økonomiske forhold, sa Holm.

Han var også tydelig på at bledningshogst over tid ikke vil gi en skog som er «close to nature».

– Hvis du ønsker å holde det naturnært, må du la skogen stå urørt, sa han.

Han oppfordret skogeiere til å teste ut lukket hogst.

– Ikke dann deg oppfatninger uten å ha prøvd først! Skaff deg et grunnlag ved å teste ut. Det er noe av den fineste skogen jeg går i. Og skulle du senere ombestemme deg, er det mange som er gode på omstilling til åpen hogst, sa Holm med glimt i øyet.

WWF vil ha støtteordning

Etter Holm holdt generalsekretær Karoline Andaur i WWF et innlegg om lukket host som tiltak for et bærekraftig skogbruk.

Hun la vekt på fordelene for naturmangfold og friluftsliv.

– Men vi ser at denne hogstformen kanskje ikke er like lønnsom for skogeier, og har derfor gått inn for en tilskuddsordning for fleraldersskogbruk, sammen med Norges Skogeierforbund, Norskog og Sabima, sa Andaur.

Positive signaler fra politikerne

Det var en fantastisk energi i konferansesalen på Bristol i Oslo, og de øvrige temaene som arrangør Norges Skogeierforbund hadde lagt opp til var naturskog (utvikling og vern), skogen som klimatiltak og tre som framtidas materiale.

Temperaturen økte ytterligere da et politikerpanel med blant andre Anna Molberg (H) og Tor André Johnsen (Frp) fra Innlandet deltok i hurtigdebatt.

Skogbruket tar med seg mange positive signaler fra dagen. Som landbruksminister Pollestad sa det:

– Vi skal bruke skogen – det er helt avgjørende for klimaet. Og vi må sikre at det norske skogbruket er konkurransedyktig med andre land. Det er ei framtidsnæring, som også er avgjørende for å skape vekst i hele landet. Det er en enorm styrke at skogbruket består av en rekke små og store skogeiere spredt over alle deler av Norge, sa han.

Og Tor André Johnsen var tilsvarende tydelig:

– Vi må visst minne om at skogbruk er næring. Og den skal utvikles videre, ikke begrenses! Det ligger store muligheter i økt skogplanting og påskoging, slik at skogen kan gjøre enda større nytte.