Hopp til innhold
Kommunestyret i Trysil fikk solid informasjon om markberedning og den nye markberederen til Varli AS. Foto: Halvor Sætre

De to skogdagene hadde ganske ulikt publikum:

Først ut var Trysil kommunestyre, som mandag 16.9. hadde et opplegg til skogs med Trysil kommuneskoger – landets største kommuneskog. I tillegg til Varli var næringspolitisk sjef Yngve Holth fra Glommen Mjøsen Skog invitert med for å fortelle om dagsaktuelle næringspolitiske temaer.

Deretter var det åpen skogaften i regi av Glommen Mjøsen Skog torsdag 19.9., hvor 45 interesserte skogbrukere deltok for å få siste nytt om blant annet etablering av ny skog (foryngelse) og markedssituasjonen for tømmer.

 

Terje Varli forklarte hvordan den nye markberederen fungerer. Som vi ser er harva montert midt på lassbæreren, ikke bakerst. Dermed blir den omvendte torva umiddelbart komprimert av lassbæreren mens den kjører. Foto: Halvor Sætre

Kan plante på direkten

Den nye markberederen til Terje Varli er en såkalt Midiflex midjemontert harv på lassbærer. Den er spesiell fordi den sørger for at den omvendte torva blir komprimert umiddelbart. Dette lar seg gjøre fordi harva er montert midt på lassbæreren, ikke bakpå. Dermed bidrar beltene til å komprimere marka mens den kjører og gjør markberedningsjobben.

– Dette er framtidas måte å markberede på, sier Terje Varli.

Skogkulturleder Anders Sandbæk i Glommen Mjøsen Skog deltok også på skogaftenen for skogeiere, og tok for seg ulike metoder for å danne ny skog.

– Det er spennende å se den nye markberederen i bruk. Vi kan i teorien gå rett bak maskina og plante på direkten etter markberedning, sier Sandbæk.

Normalt trengs en vintersesong for naturlig komprimering av torva etter markberedning.

 

Skogkulturleder Anders Sandbæk i Glommen Mjøsen Skog forteller om ulike foryngelsesmetoder og nyttig erfaring med bruk av den nye markberederen. Foto: Øivind Kvarnstrøm

Den første som kjøres fast i Norge

Varlis nye maskin ble tatt i bruk i vår, som den første som kjører fast i Norge, og den 11. maskina totalt av denne typen.

Anders Sandbæk sier det er interessant å hente erfaringer i bruken av den.

– Vi planter nå på direkten to felt i høst, som er kjørt med harva tidligere i år, sier Sandbæk.

Skogeierne i Trysil er ifølge Sandbæk norgesmestere i markberedning, og sørger på den måten for at ny skog raskt blir etablert og kommer i vekst.

– Det er alltid givende å holde foredrag og delta på skogdager i Trysil, med mange faglig oppdaterte skogeiere, som er svært interesserte i kompetansen vår og stiller interessante spørsmål, sier Sandbæk.

På denne skogaftenen tok han blant annet for seg mangfoldet i foryngelsesmetoder, med og uten markberedning, og snakket om såing, naturlig foryngelse og ulike plantetyper med et bredt utvalg av behandlinger.

Det er stor etterspørsel etter tømmer, og derfor har vi de høyeste prisene på årevis, sier salgssjef tømmer Håkon Bakken til en lyttende forsamling i Trysil-skogen. Foto: Øivind Kvarnstrøm

Tømmerpris opp 25 prosent

På skogaftenen var det også stor interesse for markedssituasjonen for tømmer. Prisene har økt med 25 prosent i løpet av året, og salgssjef Håkon Bakken analyserte også situasjonen framfor oss.

– Jeg vil advare mot å tro at prisutviklingen fortsetter mot himmelen. Ser vi på historien, får vi en klar pekepinn på at det kommer en nedtur, sier han.

Næringspolitisk sjef Yngve Holth fortalte Trysil kommunestyre om hvordan kartlegging av miljøverdier og hensyn til biologisk mangfold får effekt. Foto: Halvor Sætre

Skogbruk i utvikling

Tilbake til skogdagen for kommunestyret, der skogsjef Halvor Sætre i Trysil kommuneskoger orienterte om den nye, samlede skogbruksplanen som er levert av Glommen Mjøsen Skog. Den gir grunnlag for å legge opp investeringstiltak og bærekraftig hogstkvantum framover.

Næringspolitisk sjef i Glommen Mjøsen Skog, Yngve Holth, fortalte kommunestyret om hvordan tilstanden i europeiske og norske skoger har utviklet seg over tid, og hva debatten om norsk skog går ut på.

– Det er viktig å huske på at skogene utvikler seg langsomt. Systematisk kartlegging av miljøverdier og hensyn til biologisk mangfold ble innført på 90- og 2000-tallet. Effekten av dette har vi fått de siste årene. På samme måte vil de endringene vi gjør nå, neppe ha betydelig virkning på de norske skogene før om minst 20 år, sa Holth.

Medlemmene i Trysil kommunestyre er eiere av landets største kommuneskog, derfor særskilt viktig å holde seg oppdatert på skogpolitikken. Foto: Halvor Sætre