Toppkarakterer til skogforsker i Forskerkamp

Ane Christensen Tange var en av åtte doktorgradsstipendiater fra Høgskolen i Innlandet som fikk muligheten til å briljere med forskningen sin under Forskerkamp 2024. Den uhøytidelige formidlingskonkurransen fant sted på Lillehammer torsdag kveld, som en del av Forskningsdagene.

De ferske forskerne fikk fire minutter hver på scenen til å formidle forskningen sin på en lettfattelig og engasjerende måte foran publikum.

– Det var uvant å stå på scenen uten en PowerPoint med grafer og stikkord å støtte seg på. Den største utfordringen var å huske alt jeg skulle si, holde meg innenfor fire minutter og samtidig holde nervene i sjakk, sier Tange.

Les også: Konkurrerer i Forskerkamp 2024 med skogforskning

Skryt fra dommerne

I forkant av konkurransen har Tange jobbet med å få forskningen sin mest mulig forståelig for et bredt publikum. Tilbakemeldingene fra fagjuryen etter presentasjonen var strålende. Hun fikk terningkast 6 fra alle de tre dommerne, som den eneste av deltakerne!

– Skogbransjen får mye pepper, så dette er forskning som er rykende aktuell. Du forklarer forskningsmetoden din veldig godt og morsomt, også har du funn som du presenterer – veldig gøy og veldig god presentasjon, konkluderte dommer Sigrun Dancke Skaare fra nettavisen forskning.no.

Etter publikumsavstemningen var det likevel en annen deltaker som gikk til topps i årets Forskerkamp. Det var Asmita Shresta fra Nepal med sin forskning innen bioteknologi om hvordan vi kan vite når hanngrisen er seksuelt moden.

Forsker på om miljøtiltak virker

Ane Christensen Tange sitt doktorgradsarbeid handler om hvordan miljøtiltak i skogbruket påvirker det biologiske mangfoldet i skogen.

Forskningsprosjektet hennes har tittelen «Hvordan ivareta gode livsmiljø på landskapsnivå i områder hvor det drives aktivt skogbruk».

– Jeg ønsker å finne ut hvordan vi kan ta hensyn til naturen når vi driver skogbruk, gjennom å se på effekten av miljøtiltakene og gjennomføring i praksis, sier hun.

På scenen i Forskerkamp fortalte Tange at hun både har analysert en mengde tidligere forskningsartikler og gjort egne studier ute i skogen.

– Ja, det har blitt noen kaffekopper mens jeg leste alle artiklene og det har blitt maaange skritt i skogen, forklarte Tange muntert fra scenen.

– Jeg prøver å finne ut hvor godt disse miljøtiltakene faktisk fungerer for å bevare det biologiske mangfoldet i skogen, altså alle artene, fortalte Tange til publikum.

I studien av de tidligere forskningsartiklene har hun sett på hva de sier om effekten av fire vanlige miljøtiltak skogbruket gjør i forbindelse med hogst:

• Sette igjen enkelttrær
• Sette igjen grupper av trær
• La det stå igjen skog i nærheten av vann og vassdrag (kantsoner)
• La det stå igjen døde trær

– Det jeg fant ut, er at tiltakene virker! Hurra! Men vi vet fortsatt ikke nok om hvor sterke tiltakene må være, for eksempel hvor mange trær vi må sette igjen, sa Tange under sin presentasjon.

– Skogbruket er flinke

Hun fortalte også om feltstudiet ute i skogen der hun har undersøkt hogster i Innlandet og Østfold. Hun valgte ut et av miljøtiltakene, og sjekket hvor flinke skogbruket er til å i å sette igjen skog i nærheten av bekker og vann.

– Nesten halvparten av hogstene var 100 prosent i tråd med miljøkravene og en firedel var nesten det, fortalte Tange.

Ingen av hogstene fikk stryk, selv om det kunne vært bedre noen steder.

– Alt i alt er skogbruket flinke til å ta hensyn langs vann, men kan bli enda bedre på å gjøre det helt riktig, poengterte hun.

Forskning skal gi bedre skogbruksplan

En annen del av Tanges forskning, som ikke var tema i presentasjonen hennes i Forskerkamp, handler om skogbruksplanen. Dette digitale kartverktøyet gir skogeiere en detaljert oversikt over skogen.

Tange ville undersøke hvordan skogeiere bruker skogbruksplanen for å ta avgjørelser om hogst og forvaltning av skogen sin. Flere hundre skogeiere har svart på en spørreundersøkelse fra forskeren. Svarene skal hun analysere de neste månedene.

– Jeg vil finne ut hvordan skogbruksplanen blir brukt av skogeierne, og om den tar hensyn til skogeiernes verdier og hensyn i egen skog, sier Tange.

Les også: Spørreundersøkelse til skogeiere om hogst og skogbruksplaner

Fra Forskerkamp til disputas

Forskningsarbeidet Tange gjør er del av et nærings-PhD-prosjekt i samarbeid mellom Glommen Mjøsen Skog og Høgskolen i Innlandet og er finansiert av Norges forskningsråd.

Til sommeren skal hun disputere etter fire års arbeid med doktorgraden, kombinert med 25 prosents stilling som biolog i Glommen Mjøsen Skog. Selv om disputasen blir en langt mer omfattende og akademisk presentasjon enn under Forskerkamp, tar hun med seg erfaringene fra den.

– En god presentasjon handler om å forenkle og tydeliggjøre budskapet uten at det blir fordummende. Det gjelder også å skape kontakt med publikum, for eksempel med humor, gjenkjennelige eksempler eller ved å vise følelser, sier doktorgradsstipendiaten.