80 studenter fordypet seg i bærekraftig bruk av tre

På innovasjonscamp skal studentene samarbeide i grupper i 24 timer for å løse et reelt case for næringslivet. Det er tredje år på rad at Norsk skogmuseum i Elverum arrangerer innovasjonscamp i samarbeid med Høgskolen i Innlandet, Besøkssenter skog og Glommen Mjøsen Skog.

I år var det rekordstor deltakelse, og de 80 studentene kom fra en rekke ulike fagretninger. Bachelorstudentene kom fra Elverum, Evenstad, Rena og masterstudentene fra Lillehammer.

Næringspolitisk sjef Yngve Holth i Glommen Mjøsen Skog holdt ett av tre innledningsforedrag for studentene.

Knapphet på tre

Tre vil bli en knapphetsressurs i årene framover. Stikkord: Befolkningsøkning som krever mer ressurser og større arealbruk, klimaendringer og hensyn til naturmangfold.

Derfor må ressursene vi bruker, utnyttes best mulig. Det vil si å lage gode produkter med lengst mulig levetid, og legge til rette for at produktene kan gjenbrukes eller gjenvinnes flest mulig ganger. Dermed reduseres behovet for blant annet nytt trevirke.

Ut fra dette fikk studentene spørsmålet: Hvordan legge til rette for smartere og mer bærekraftig bruk av trevirke? Hva skal til for å kunne bruke tre flest mulig ganger, og hvilke tiltak kan bidra til å øke gjenbruk av tre?

Optimal bruk av tømmerstokkene

I innledningsforedraget la Yngve Holth vekt på hvordan tømmerstokkene utnyttes optimalt i dag. Det som ikke kan bli til bygningsmaterialer, utnyttes til andre produkter som papir og papp. Mangfoldet av produkter av tre er stort, og vi bruker dem hver eneste dag, minnet han om.

I Norge driver vi et sirkulært skogbruk, der det alltid blir lagt til rette for ny skog etter hogst. Tilveksten i norske skoger er fortsatt høyere enn forbruket, men globalt er ressursen knapp.

– Det er i alle tilfelle viktig å holde trevirket i sirkulasjon så lenge som mulig. Og til slutt kan det brukes som karbonnøytral energi, sa Holth.

I Europa resirkuleres 80 prosent av all papp og 70 prosent av alt papir.

– Rivningsavfall av tre er derimot en stor utfordring. Halvparten av avfall som forbrennes i Norge, er tre, sa Holth.

Forestia vil bruke returtre

I lys av dette ga innkjøpsdirektør Tommy Anderson fra Forestia-fabrikken i Våler et høyaktuelt foredrag.

Forestia produserer sponplater, og henter flis blant annet fra Moelven Våler – et sagbruk som ligger på nabotomta.

Forestia legger vekt på i størst mulig grad å skape varige produkter som holder karbon lagret. Når Forestia sender ut over 250.000 m3 med plater hvert år, lagrer dette like mye karbon som 4 % av det den norske veitrafikken slipper ut årlig.

Men før eller senere blir det avfall. 20 prosent av avfallet i Norge er av tre. Mengden er på 1,2-1,5 millioner tonn per år (90.000 eneboliger).

– Hvis alt dette gjenbrukes, vil det lagre 1,7 millioner tonn CO2-ekvivalenter årlig. Og som bygningsmaterialer kan det tilsvare 5-7 milliarder kroner per år, sa Anderson.

Ut fra dette har Forestia planer om et returtre-anlegg. Anlegget skal lage industriflis, som kan brukes til nye sponplater, til isolasjon, dyrefôr, biokull og biodrivstoff. Anlegget vil koste 320 millioner kroner, og har fått 80 millioner kroner i støtte fra Staten. Men prosjektet kan nå bli skrinlagt på grunn av store utgifter. Det er kamp også om returtreet, der konkurransen fra forbrenningsanlegg bidrar til å dra prisene oppover. Dermed er Forestias gjenvinningsplaner i fare.

Gruppa som vant

Så hvordan tok studentene dette videre?

Gruppene var satt sammen på tvers av studieretninger, med alt fra musikk, økonomi og samfunnsvitenskap, jakt og fiske til eiendomsmegling, innovasjon og entreprenørskap, og skogfag. Masterstudenter i bærekraftig innovasjon og ledelse veiledet i gruppearbeidet, sammen med faglærere fra ulike studieprogrammer.

Juryen var svært imponert over innsatsen som studentene la ned, og det var et solid spenn i besvarelsene.

I konkurranse med 10 andre lag var det gruppe GJENTRE som vant. De la fram en idé om å forlenge verdikjeden ved gjenbruk av trevirke i mange ledd, og til sist inkludere matproduksjon, slik som dyrking av sopp.

– De hadde en fengende framstilling av prosjektet sitt, bl.a. med flere gode slagord. Idéen var original, bærekraftig i flere henseender, også med henblikk på finansiering og realisering, sier Stig Hoseth, juryformann og avdelingsdirektør på Anno Norsk skogmuseum.

Juryen merket seg blant annet følgende momenter: Fra jord til bord, forlenger verdikjeden, fra avfallsproblem til matproduksjon, originalitet, bærekraft og betalingsvilje og -evne. Gratulerer!