Hopp til innhold
Hogstfelt med gravemaskin og lassbærer med markberedningsaggregat.
Markberedning i Storberget i Elverum i slutten av oktober. Deler av feltet markberedes med gravemaskin, deler med markberedningsaggregat på lassbærer og deler blir stående urørt. Forskerne har samlet inn data både før og etter hogst og tar nye målinger etter markberedningen. Foto: Arild Lindberget

I et bærekraftig skogbruk er det viktig å sørge for at det vokser opp ny skog raskt etter hogst, både for klimaet og for å sikre tilgang på trevirke for framtidige generasjoner.

Ved å bearbeide det øvre laget av skogbunnen kan frø og små granplanter få bedre forhold for å vokse opp.

Les også: Vi hjelper deg med markberedning – les om fordelene og bestill gratis befaring

Nå undersøker forskerne hvordan ulike former for markberedning påvirker karbonlagrene i jorda i granskogen i Innlandet.

Forsøksfelt i Elverum og Gjøvik

Prosjektet startet i 2023 på to ulike forsøksfelt i Innlandet. Det ene er i Storberget i Elverum og det andre mellom Redalen og Braastad i Gjøvik.

Her sto det hogstmoden granskog, og gjennom sommeren i fjor gjorde forskerne gjentatte målinger av blant annet jordrespirasjon, temperatur og fuktighet. De samler inn store mengder data både over og under bakken.

Sist vinter ble skogen hogd, og gjennom sommeren i år har forskerne gjort nye målinger på hogstflatene.

– Det vi vil finne ut er hva karbonlageret er i jorda på dette området i forhold til hva som er i trærne, og ikke minst hvordan det endrer seg når vi påvirker med hogst og markberedning, sier forsker og jordekspert Janne Kjønaas, ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) til Skogkurs.

Se hvordan forskerne gjør målingene. Film fra Skogkurs

To metoder markberedning

I slutten av oktober ble det gjort markberedning på deler av feltene. Det ble brukt to ulike metoder: markberedning med gravemaskin og med markberedningsaggregat på lassbærer.

Det ble også satt igjen kontrollfelter der skogbunnen ikke ble rørt. Dermed kan forskerne sammenligne effektene med og uten ulike typer markberedning.

Målet er å dokumentere hvordan markberedning påvirker karbonlagre, utslipp og opptak i skog, både over og under bakken.

– Vi ser at vi tar bort vegetasjonen og at hogstavfall som ligger igjen brytes ned og avgir CO2 opp i lufta. Men hva skjer med jorda? Det er det lite kunnskap om, og vi trenger å vite mer om hva som faktisk skjer der, sier Kjønaas.

Gruppe personer på hogstflate.
Fra markberedning på feltet i Elverum i oktober. Fra venstre: Kjersti Holt Hanssen fra NIBIO, Jan Bjørnar Sankerud fra Sankerud Skog & Maskin, Ole Håkon Moberget fra Elverum Biltransport, skogeier Nils Storberget og Dagfinn Haget fra Statsforvalteren i Innlandet. Foto: Arild Lindberget

Nye målinger etter planting

Når våren kommer skal det plantes ny skog på de to forsøksfeltene i Elverum og Gjøvik, både der det er markberedt og ikke.

Måleutstyr for jordrespirasjon og klimaparametere som temperatur og fuktighet vil bli plassert ut på nytt. Så skal forskerne måle igjen flere ganger gjennom de to neste sesongene for å dokumentere hvordan karbonlagrene utvikler seg.

Forsker Janne Kjønaas fra NIBIO undersøker jorda under bakken. Foto: May-Sylvi Skinnerlien / Skogkurs

Langtidsstudie av karbonbalanse

Prosjektet vil gi svar på hvordan karbonutslipp fra bakken påvirkes på kort sikt, men langtidseffekter og endringer i jordsmonnet vil ikke kunne måles innenfor prosjektperioden som bare løper fram til 2026.

Planen er derfor at feltene følges opp også senere, med målinger for eksempel hvert tiende år for å kunne dokumentere netto karbonbalanse gjennom et omløp.

Prosjektet er et samarbeid mellom Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), Statsforvalteren i Innlandet, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Skogkurs og Glommen Mjøsen Skog.

Gruppe personer foran gravemaskin på hogstflate.
Deltakere i prosjektet på befaring under markberedning på feltet i Gjøvik. Fra venstre Kjersti Holt Hanssen fra NIBIO, Eva Skagestad fra Skogkurs, Sverre Holm fra Glommen Mjøsen Skog og Ruben Eik Birkeland fra Statsforvalteren i Innlandet. Foto: May-Sylvi Skinnerlien / Skogkurs