Holth påpeker at bruksområdene for kartene foreløpig ikke er nærmere avklart.
Direktoratene pekte ved presentasjonen også selv på at kartløsningen må betraktes som en førsteversjon, med betydelig potensial for videreutvikling. Slik de framstår nå, beskriver de potensial for en viktig skogtilstand. De kan med andre ord ikke alene brukes til å påvise grad av naturverdi eller verneverdi.
Kun et supplement
Holth understreker at det er bra med slike forsknings- og utviklingsprosjekter som myndighetene har lagt føringer for.
– Vi er positive til nye og forbedrede verktøy og kunnskap om naturverdier i skogen. Slik det framstår nå, er det et supplement i arbeidet, og kan bidra til å identifisere områder med spesielle kvaliteter, sier Holth.
Kartene kan med andre ord ikke brukes som eneste grunnlag for beslutninger om vern eller restriksjoner. Dette påpeker også administrerende direktør Per Skorge i Norges Skogeierforbund.
– Vi er enige i at det må gjøres et omfattende forbedringsarbeid, sier Per Skorge.
Tre kart
I realiteten er det tre forskjellige kart, som representerer ulike tilnærminger til naturskog:
- Skog etablert før 1940, ikke flatehogd
- Naturskogsannsynlighet
- Naturskogsnærhet
De to første kartene definerer naturskog som skog eldre enn 83 år og hvor det ikke er registrert tynning eller andre tiltak i skogen.
– Dette omfatter også plantet skog, som for eksempel sitkagran fra før 1940. Vi understreker at disse kartene ikke gir et godt mål på verneverdi, og at kartene derfor også dekker store områder uten spesielle naturverdier, sier Skorge.
Hele 70 prosent av den hogstmodne skogen i Norge omfattes av denne brede definisjonen, noe som kan gi et skjevt bilde av skogens tilstand og skape unødvendig usikkerhet rundt bærekraftig skogsdrift.
– Vi må skille mellom skog som skal brukes bærekraftig, og skog som bør vernes. Kartet gir oss et nyttig verktøy, men alder og fravær av tiltak er alene ikke et godt mål på verneverdi, påpeker Skorge.
Svært upresist
Det tredje og siste kartet forsøker å gradere skogen etter antatt naturskogkvalitet, men baserer seg på satellittmålinger og annen fjernmåling, som i liten grad fanger opp viktige egenskaper ved skogen. Direktoratene har selv beskrevet utfordringene med å skille de mest naturskogsnære områdene fra annen skog. Resultatet er et kart med stor usikkerhet og lav praktisk verdi.
– Dette kartet er svært upresist og kan, som direktoratene selv sier, ikke brukes alene. Områdene som i kartet er markert med høyest naturskogkvalitet, har også den høyeste graden av usikkerhet. Derfor er det viktig å advare mot å iverksette tiltak basert på disse kartene før de er forbedret, sier Skorge.
Prioritering av frivillig vern
Hvor mye naturskog som vil bli vernet framover, er først og fremst avhengig av miljømyndighetenes prioriteringer og føringer for frivillig vern-ordningen. Dette kommer på den ene siden an på bevilgninger. Dessuten er ikke vern av den eldste naturskogen høyt prioritert fra myndighetenes side.
– De siste årene har Staten nedprioritert denne skogtypen i frivillig vern, så en økning av vernet vil forutsette om omdisponering av Statens midler, sier Yngve Holth.
Mer enn 2000 skogeiere har i dag meldt inn aktuelle skogområder til frivillig vern. Vern av den eldste naturskogen står derfor ikke på skogeierne.
– Det er fullt mulig å få fram prosjekter som freder naturskog, sier Holth.
Frivillig vern-ordningen er imidlertid preget av svært tidkrevende prosesser, og det tar mange år fra start til mål.
– Vi er innstilt på å bidra i et hurtigspor for frivillig vern av arealer fra naturskogkartet, dersom Staten ønsker det, sier Holth.
