Flere viktige skogområder i Glommen Mjøsen Skogs område har nylig blitt vernet gjennom ordningen med frivillig vern. Et av dem er skogen til Kari-Anne Linner og Erik Ruud på Sæterberget i Nord-Odal. De har ventet i flere år på at skogen skulle bli naturreservat.
For skogeierne Kari-Anne Linner og Erik Ruud i Nord-Odal startet prosessen for flere år siden, etter tips fra en annen skogeier.
– Vi fikk råd om å tilby dette området til frivillig vern av en god nabo, som også har vernet skog. Det har vært en veldig lang prosess, forteller Erik Ruud, som mener første kontakt angående vern var i 2019/2020.
Skogeieren roser samarbeidet med Glommen Mjøsen Skog, som har vært en viktig støttespiller gjennom hele prosessen.
– Vi har ikke opplevd noen utfordringer i det hele tatt, og samarbeidet med Glommen Mjøsen Skog har som alltid vært 100 %, sier Ruud.
Les også: Interessert i å verne skogen din? Vi hjelper deg med frivillig vern
Frivillig vern av skog er en ordning der skogeiere selv kan tilby skogen sin for vern, mot økonomisk kompensasjon.
Ordningen er sentral for å nå målet om å verne 10 prosent av Norges skog. Foreløpig er 5,3 prosent vernet som naturreservater, som er den strengeste formen for skogvern.
Les mer: Frivillig vern av skog i Norge
Skogen på Sæterberget er kjennetegnet av gammel upåvirket granskog, noe det er lite av i denne regionen. Det er mye død ved av både gran og enkelte løvtrær, noe som er et viktig livsmiljø for mange truede arter.
Linner og Ruud er glad for at skogen nå har blitt naturreservat.
–Vi råder andre skogeiere til å sjekke ut mulighetene de har i egen skog for et eventuelt vern, sier Ruud.
Glommen Mjøsen Skog har bistått grunneierne i prosessen i alle de nye verneområdene i Region Nord, Mjøsa og Glåmdalen, og i Sæter naturreservat i Region Havass.
Disse 12 naturreservatene gir til sammen et nytt verneareal på hele 16 000 dekar.
Les også: Solid kompetanse på verdivurdering av skog
Prosessen for frivillig vern av skog er lang, og det kan ta flere år fra første kontakt med Glommen Mjøsen Skog til det endelige vernevedtaket er fattet.
Den omfattende prosessen innebærer dialog med skogeierne, forhandlinger med staten og den offentlige verneprosessen.
– Vi vil takke skogeierne for tålmodigheten i prosessene knyttet til frivillig vern, sier fagsjef for konsulenttjenester i Glommen Mjøsen Skog, Anne Mæhlum.
Hun sier det er krevende for en grunneier å ta en beslutning som vil påvirke framtidig utnyttelse av ressursene på eiendommen sin, og at det er mange som har en mening om man skal verne eller aktivt drive skogen.
– Det at noen faktisk ønsker å verne er et viktig bidrag til at vi etter hvert oppfyller målet om å ta vare på 10 % av skogen vår gjennom den strengeste formen for restriksjoner på våre eiendommer – nemlig naturreservat, slår Mæhlum fast.
Mange skogeiere har tilbudt skog til vern og venter på ja fra staten. Flere områder i Glommen Mjøsen Skog sitt område ligger klare for de første vernevedtakene i 2025.
Les også: Viktig løsning for frivillig vern av skog i forliket til Statsbudsjett
Kilde: Regjeringen
