Hopp til innhold
Skog med gammel gran, gress og veltede, døde trestammer. Innfelt bilde av Erik Ruud.
Skogen Sæterberget i Nord-Odal er et av landets nye naturreservater. Her er det gammel granskog og løvskog med mye død ved, noe som er viktig for mange truede arter. – Det har vært en lang prosess å få skogen vernet, forteller skogeier Erik Ruud. Foto: Øivind Gammelmo/Biofokus og privat

For skogeierne Kari-Anne Linner og Erik Ruud i Nord-Odal startet prosessen for flere år siden, etter tips fra en annen skogeier.

– Vi fikk råd om å tilby dette området til frivillig vern av en god nabo, som også har vernet skog. Det har vært en veldig lang prosess, forteller Erik Ruud, som mener første kontakt angående vern var i 2019/2020.

Utsikt fra skog mot innsjø.
Det nye Sæterberget naturreservat ligger vest for Sætersjøen i i Nord-Odal. Foto: Øivind Gammelmo/Biofokus

Skogeieren roser samarbeidet med Glommen Mjøsen Skog, som har vært en viktig støttespiller gjennom hele prosessen.

– Vi har ikke opplevd noen utfordringer i det hele tatt, og samarbeidet med Glommen Mjøsen Skog har som alltid vært 100 %, sier Ruud.

Les også: Interessert i å verne skogen din? Vi hjelper deg med frivillig vern

Unike kvaliteter ved Sæterberget

Frivillig vern av skog er en ordning der skogeiere selv kan tilby skogen sin for vern, mot økonomisk kompensasjon.

Ordningen er sentral for å nå målet om å verne 10 prosent av Norges skog. Foreløpig er 5,3 prosent vernet som naturreservater, som er den strengeste formen for skogvern.

Les mer: Frivillig vern av skog i Norge

Trestamme med lysegrønt lav.
Det finnes gode forekomster av lungenever i det nye Sæterberget naturreservat. Foto: Øivind Gammelmo/Biofokus

Skogen på Sæterberget er kjennetegnet av gammel upåvirket granskog, noe det er lite av i denne regionen. Det er mye død ved av både gran og enkelte løvtrær, noe som er et viktig livsmiljø for mange truede arter.

Linner og Ruud er glad for at skogen nå har blitt naturreservat.

–Vi råder andre skogeiere til å sjekke ut mulighetene de har i egen skog for et eventuelt vern, sier Ruud.

Nye verneområder i Glommen Mjøsen Skogs områder

Region Nord

  • Nekfallet naturreservat i Rendalen kommune, Innlandet (utvidelse)
  • Gålaskarven naturreservat i Stor-Elvdal kommune, Innlandet (utvidelse)
  • Smoldalen naturreservat i Trysil kommune, Innlandet (utvidelse)
  • Vinstradalen naturreservat i Nord-Fron kommune, Innlandet (Utvidelse)
  • Sandbu naturreservat i Sel kommune, Innlandet (tvidelse)
  • Sjoa naturreservat i Sel kommune, Innlandet (utvidelse)

Region Mjøsa

  • Gitvola og Nordre Kletten naturreservat i Løten kommune, Innlandet (utvidelse)
  • Korpreiret naturreservat i Løten kommune, Innlandet (utvidelse)
  • Heggshuselva naturreservat i Østre Toten kommune, Innlandet (utvidelse)

Region Glåmdalen

  • Sæterberget naturreservat i Nord-Odal kommune, Innlandet
  • Bjørnstadravinen naturreservat i Eidskog kommune, Innlandet

Region Havass

  • Sogna naturreservat i Ullensaker kommune, Akershus
  • Tresvika og Brattholmen naturreservat i Hvaler kommune, Østfold
  • Gyrihelleren naturreservat i Indre Østfold kommune, Østfold (utvidelse)
  • Eikhaugen naturreservat i Indre Østfold kommune, Østfold
  • Sæter naturreservat i Indre Østfold kommune, Østfold (utvidelse)
  • Renneflot naturreservat i Moss kommune, Østfold

Glommen Mjøsen Skog har bistått grunneierne i prosessen i alle de nye verneområdene i Region Nord, Mjøsa og Glåmdalen, og i Sæter naturreservat i Region Havass.

Disse 12 naturreservatene gir til sammen et nytt verneareal på hele 16 000 dekar.

Les også: Solid kompetanse på verdivurdering av skog

Lang og krevende prosess

Prosessen for frivillig vern av skog er lang, og det kan ta flere år fra første kontakt med Glommen Mjøsen Skog til det endelige vernevedtaket er fattet.

Den omfattende prosessen innebærer dialog med skogeierne, forhandlinger med staten og den offentlige verneprosessen.

– Vi vil takke skogeierne for tålmodigheten i prosessene knyttet til frivillig vern, sier fagsjef for konsulenttjenester i Glommen Mjøsen Skog, Anne Mæhlum.

Anne Mæhlum
– Frivillig vern er en viktig ordning for å ta vare på verdifulle skogområder og oppfylle nasjonale mål for skogvern, sier Anne Mæhlum, fagsjef for konsulenttjenester i Glommen Mjøsen Skog. Foto: Rannveig Røstad.

Betydningen av frivillig vern

Hun sier det er krevende for en grunneier å ta en beslutning som vil påvirke framtidig utnyttelse av ressursene på eiendommen sin, og at det er mange som har en mening om man skal verne eller aktivt drive skogen.

– Det at noen faktisk ønsker å verne er et viktig bidrag til at vi etter hvert oppfyller målet om å ta vare på 10 % av skogen vår gjennom den strengeste formen for restriksjoner på våre eiendommer – nemlig naturreservat, slår Mæhlum fast.

Mange skogeiere har tilbudt skog til vern og venter på ja fra staten. Flere områder i Glommen Mjøsen Skog sitt område ligger klare for de første vernevedtakene i 2025.

Les også: Viktig løsning for frivillig vern av skog i forliket til Statsbudsjett

Hva er frivillig vern av privateid skog?

  • Frivillig vern av skog innebærer at miljømyndighetene definerer hvilke skogtyper og naturkvaliteter som bør vernes. Ut fra dette tilbyr skogeier areal for vern. Miljømyndighetene vurderer om området har naturfaglige kvaliteter som tilsier at det bør vernes, og i så fall forhandles det med sikte på å inngå avtale om frivillig vern mellom skogeier og staten.
  • Verneforslag med forslag til vernebestemmelser og vernegrenser sendes på offentlig høring slik at man kan innhente synspunkter og avklare forholdet til andre interesser. Vernevedtak skjer ved kongelig resolusjon i statsråd.
  • Skogeier avstår retten til å drive skogbruk i naturreservatet, og får derfor erstatning for tap av framtidig inntekt fra skogbruk i området. Dersom skogeier ikke er fornøyd med utfallet, kan han/hun trekke seg underveis i prosessen.
  • Normalt er jakt, fiske og høsting av bær og sopp tillatt. Skogeier beholder eiendomsretten, samt jakt- fiske og beiterettigheter i området. Eventuelle hytter eller setrer kan brukes og vedlikeholdes som før.

Kilde: Regjeringen