Problematisk bruk av hensynssoner i kommunene

I en kommuneplan inndeles arealene i ulike kategorier. Bebyggelse og anlegg er et typisk formål, samferdsel et annet. Den største arealkategorien er det kombinerte formålet LNFR, som gjelder landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift. Nesten all skog ligger i disse LNFR-områdene. Der skal arealbruken reguleres av særlover som skogbruksloven, naturmangfoldloven og friluftsloven.

Ved innføring av ny plan- og bygningslov i 2008, kom et nytt «lag» som heter hensynssoner. I kommuneplanen kan man med dette angi ulike formål som skal gis prioritet ved forvaltningsavgjørelser etter særlover. Det kan vel å merke ikke gis bestemmelser (vilkår som er juridisk bindende) til disse hensynssonene i LNFR-områder.

Store hensynssoner med egne retningslinjer

Næringspolitisk sjef Yngve Holth i Glommen Mjøsen Skog har fulgt med på hvordan kommunene har brukt hensynssoner i sine kommuneplaner de siste årene.

– Det vi ser stadig mer av, er for det første at kommunene mange steder har begynt å tegne inn veldig store hensynssoner i LFNR-områdene, til tross for at bruken av hensynssoner skal forbeholdes «vesentlige forhold». I tillegg knyttes det ofte «retningslinjer» til disse sonene som bærer preg av bestemmelser, sier Holth.

Han sier det også kommer tydelig fram at mange kommuner har ambisjoner om å praktisere retningslinjene som bestemmelser.

– Vi ser flere eksempler på at kommunene legger på ambisiøse hensynssoner i kartet der de for eksempel forutsetter at fjerning av vegetasjon ikke skal skje eller der hogst må omsøkes. Vi har sågar eksempler på at man må søke om dispensasjon fra kommuneplanen dersom man skal hogge tømmer i hensynssonen, sier Holth.

Ulike rammevilkår fra kommune til kommune

Han er bekymret over utviklingen, som han mener det trengs nasjonal oppmerksomhet om.

– Til tross for at Stortinget har forutsatt at skogbruk skal reguleres av skogbruksloven, sniker det seg inn en praktisering der hensynssoner blir brukt til å forsøke å regulere skogbruket etter plan- og bygningsloven i vesentlig grad, sier Holth.

Dette kan gi helt ulike rammevilkår for grunneiere fra kommune til kommune, uten at det er et faktisk grunnlag for det.

– Glommen Mjøsen Skog er opptatt av at det er lovgiver som skal gi rettsreglene i Norge og at man har gode og hensiktsmessige reguleringer av næringsvirksomhet i LNFR-områdene. Ambisjoner om egne kommunale skogpolitikker gjennomført ved hensynssoner, er eksempel på det motsatte, sier han.

Møte med departementene

Norges Skogeierforbund, NORSKOG og Statskog har arbeidet med dette temaet over lengre tid og hatt møter med departementene. Glommen Mjøsen Skog har jobbet med flere saker lokalt, og har vært medspiller i det nasjonale arbeidet.

Næringspolitisk sjef Yngve Holth deltok sammen med de andre organisasjonene i et møte med politisk ledelse i Landbruks- og matdepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet 29. januar 2025.

– Det er viktig at departementene er klar over hvordan plan- og bygningsloven praktiseres ute i kommunene. Vi håper at Kommunal- og distriktsdepartementet vil bidra til å klare opp dette forholdet slik at vi ikke får en skogpolitikk i hver enkelt kommune. Skogbruket må ha enhetlige og forutsigbare rammevilkår, sier Yngve Holth.