Stormaktsspill, skog og strategi på årsmøtet i Glommen Mjøsen Skog

Før det ordinære årsmøtet startet ga sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1 møtedeltakerne et overblikk over verdensøkonomien i dag.

– USA har hatt enorme underskudd på statsbudsjettet de siste årene. De er nødt til å endre kurs og kutte utgifter. Dette må USAs allierte ta innover seg, sa Holvik.

Hun mener at den verdensordenen vi har i dag ikke er hugget i stein og at det vi tar for gitt om stormakter er i endring. Kina ønsker igjen å bli dominerende økonomisk stormakt, og hun advarte mot sikkerhetsrisikoen i dagens handelsmønstre hvor vi er så avhengige av Kina.

– Vi må ruste oss for en mer urolig tid – også ved å styrke vår egen kapasitet til produksjon, sa hun.

– Store kontraster i året som gikk

Styreleder i Glommen Mjøsen Skog, Heidi Hemstad, beskrev 2024 som et år med kontraster: Rekordhøye tømmerpriser, men tungt for industrien på grunn av svak etterspørsel etter trelast.

– Likevel er kvaliteten og effektiviteten i Glommen Mjøsen Skog løftet betydelig gjennom året. Det har imponert styret, sa Hemstad.

Les mer: Fjorårets rekorder og årsrapport for 2024

Hun pekte på krig, press på demokratiet og økt stormaktsrivalisering som faktorer som også påvirker skognæringen, og slo fast at selskapet må styrke sin robusthet og sine fortrinn framover.

– Vi må være endringsvillige og endringsdyktige. Økt kompetanse og smartere bruk av digitale verktøy blir viktig, sa hun. Hun la også vekt på behovet for å sikre skognæringens legitimitet i samfunnet.

– Skogbruket er en avgjørende næring for framtida. Det må vi vise – både sammen og hver for oss, sa Hemstad, som senere i årsmøtet ble gjenvalgt som styreleder i Glommen Mjøsen Skog.

Les også: Kontinuitet og fornyelse i Glommen Mjøsen Skog-styret

– Må forvalte framtidsskogen klokt

Administrerende direktør Gudmund Nordtun fulgte opp styrelederens budskap. Han understreket at råstofftilgangen ikke er uendelig.

– Tømmerprisene er høye, og det tror jeg vil vare, fordi det er knapphet på ressurser. Derfor er det enda viktigere å stelle godt med framtidsskogen og gjøre den robust, sa Nordtun.

Til styrelederens oppfordring om endring og utvikling svarte Nordtun at selskapet vil fortsette å jobbe for å forbedre kvalitet, presisjon og effektivitet.

– Hvis vi skal kunne lykkes må vi ha den beste kompetansen, og på flere områder enn tidligere. Vi må være de beste på å kombinere den teoretiske og den praktiske kunnskapen, sa direktøren.

Langsiktighet er viktig, og selskapet vil sørge for at skogressursene forvaltes på en måte som sikrer verdiskapning for framtidige generasjoner.

– Vi i Moelven har klart å omstille oss før

Glommen Mjøsen Skog SA er største eier i Moelven Industrier ASA, og konsernsjef Morten Kristiansen ga årsmøtedeltakerne status etter et vanskelig år i selskapet.

– Vi har vært borti turbulente tider tidligere også, og greid å omstille oss, sa Kristiansen.

Han presenterte et nytt tiltaksprogram Moelven har satt i gang for å forbedre resultatene fram mot 2034. Ambisjonene er blant annet en lønnsom vekst med brutto driftsmargin på 8,5 prosent, utvikle seg, unngå skader og sykdom og å jobbe mot at industriene blir fossilfrie.

– Min klare oppfatning er at Moelven er i en unik posisjon. Vi er i en verdikjede som starter i skogen sammen med våre eiere, sa konsernsjefen.

Disponering av resultat

Et vesentlig punkt på agendaen for årsmøtet var disponering av økonomisk resultat for 2024 og etterbetaling til andelseiere som har solgt tømmer til Glommen Mjøsen Skog gjennom året.

Glommen Mjøsen Skog hadde i 2024 et driftsresultat på 16 millioner kroner, og ordinært resultat inkludert finansposter på 159 millioner kroner etter skatt.

Glommen Mjøsen Skog er et samvirke, eid av over 7500 skogeiere. Verdiene som skapes i selskapet, skal komme eierne til gode. Styrets innstilling til årsmøtet var at andelseierne får etterbetalt 50 kroner per kubikkmeter tømmer de har omsatt gjennom Glommen Mjøsen Skog i 2024. I sum utgjør dette 151 millioner kroner.

I tillegg var innstillingen at alle andelseierne gis en forrentning på innskutt andelskapital på 6,97 prosent – til sammen 14,6 millioner kroner.

Videre innstilte styret på at overskuddet blir disponert med en avsetning til etterbetalingsfondet på 144,7 millioner kroner, og ingen avsetning til annen egenkapital.

Årsmøtet ga sin fulle tilslutning til dette.

Spørsmål og innspill fra salen

Som Glommen Mjøsen Skogs høyeste organ, er årsmøtet årets viktigste arrangement for de tillitsvalgte. Møtet var gjennomgående preget av tilfredshet. Det ble ingen omfattende debatt, og vi bringer hovedpunktene her:

Børre Rogstadkjærnet, Sør-Østerdal skogeierområde – til konsernsjef Morten Kristiansen fra Moelven Industrier ASA:

– Vi ser stadig større begrensninger på skogsdriften, og det blir kostbart å produsere tømmer. Hvordan skal du klare å få nok tømmer til driften du planlegger i årene framover?

– Om det er noe turbulens nå, tror jeg tre kommer til å holde seg som et svært bærekraftig materiale. Fra Moelvens side vil vi ha fokus på egne kostnader, med vekt på effektiv drift på våre enheter, sa Kristiansen.

Terje Hoff, Nord–Gudbrandsdalen skogeierområde:

– Det har vært stille rundt trebruer i det siste. Har dere gitt opp etter hendelsene som har vært?

– Nei, det står ikke på oss. Men prosesser tar tid, og i mellomtida fokuserer vi på annen bruk av samme teknologi. Da tenker jeg blant annet på store idrettsarenaer, og vi skal nå levere til Nadderud stadion, svarte Morten Kristiansen.

Lars Ligaarden, Gjøvik-Toten skogeierområde:

– God opplæring av de tillitsvalgte er viktig blant annet for motivasjon og rekruttering. Vi ønsker at dette prioriteres opp, med større omfang på kursopplegg.

– Vi jobber med å utvikle kursopplegget vårt. Vi ønsker å ha engasjerte, kompetente tillitsvalgte, og ser betydningen av å lage kurs og opplegg som det er interesse for å være med på, svarte styreleder Heidi Hemstad.

Harald Opsahl, Eidsvoll skogeierområde:

– Vi ser at Glommen Mjøsen Skog har tapt markedsandeler i vårt område, og stiller spørsmål ved styrken i forhandlinger, all den tid vi er i en situasjon med kronisk underskudd på virke.

– Vi snakker her om konkurransen i et sentralt område hvor det er attraktivt å hente ut tømmer, og som har mange aktører til stede. Jeg vil også understreke at vi forholder oss til vår industri med en armlengdes avstand, og at vi er den aktøren i Norge som beholder mest tømmer innenlands, svarte Heidi Hemstad.