– Vi har sett fram til å vise fram lokal aktivitet, sa leder av det lokale skogeierområdet, Terje Hoff.
– Dette er andre vellykkede fagarrangementet mellom Nord-Østerdal og Nord-Gudbrandsdalen og dermed har vi etablert det som en vellykket tradisjon vil jeg si, sa områdeleder Per Hermann Køhn Hansæl.
Verdiskapning lokalt
Turen ble innledet med et besøk ved Skjåk Almenning hvor bestyrer Jo Trygve Lyngved ga et innblikk i allmenningens oppgaver, ressurser og drift av datterselskapet Skjåk Trelast og det moderne bioanlegget. Almenningen har et areal på to millioner dekar som utgjør 95 prosent av kommunens areal. Skjåk Almenning har i dag en totalomsetning på 19,5 millioner hentet fra skog, jakt, fiske, hytteutleie og festekontakter. Gjennom egen foredling skaper de store verdier og ikke minst ringvirkninger i hele kommunen.
– Vi vil ta del i hele verdikjeden. Det er gjennom dette vi kan gi mest mulig tilbake til kommunen, sa Jo Trygve Lyngved.
Almenningen skjærer alt eget tømmer og kjøper noe i tillegg. Trelastutsalget fokuserer i stor grad på interiørprodukter som paneler, golv, bjelker etc. Fra eget biovarmeanlegg – flisfyringsanlegg selges varmtvann, flisa kommer fra bakhon fra eget sagbruk og store mengder massevirke fra egen skog.
– I Norges tørreste bygd (Skjåk er kommunen med minst nedbør) tørkes trevirke naturlig og raskt ned til 15 prosent. Vi har «Norges aller beste fyringsflis», sa bestyreren.
Skogbrukslederen burde vært klonet
På turens andre dag stor kabelkrandrift i Heidal og besøk på et veianlegg på programmet. Ressursgrunnlaget og skogen har mange likhetstrekk i de to dalførene, men det er i Gudbrandsdalen vi finner de bratteste liene. Hvordan er økonomien ved en kabelkrandrift – hva sitter skogeierne igjen med. Det fikk vi belyst med en spektakulær demonstrasjon av Torbjørn Frivik, daglig leder i Frivik Taubanedrift AS.
– Vi har takseringer som viser at det står 5,1 millioner kubikkmeter hogstmoden skog i området. Det er med andre ord fullt av tømmer i hogstklasse fem. Høgg det ned – start avvirkning nå, var oppfordringen fra plansjef Geir Korsvold i Glommen Mjøsen Skog.
– Vi har mye bratt terreng og der er viktig at vi klarer å opprettholde taubanedrift som en nisje, slik at vi får tatt ut hogstmoden skog i tide. Slike drifter krever god planlegging og det lykkes vi med takket være godt samspill med skogbruksjefene, sier skogbruksleder Ola Løkken og la til; Av og til kunne jeg ønske at de mindre teigene i privatskogbruket ble vært organisert som en «bygdealmenning», da ville investeringer og bruk av skogressursene bli langt bedre enn hva den enkelte skogeier har mulighet til.
– Skogbruksleder Ola Løkken burde vært klonet, han er fantastisk flink, kommenterte Torbjørn Frivik.
– Vi har sett lokal foredling og god utnyttelse av tømmerstokken – og ikke minst at det er mulig å få brukbar lønnsomhet i tømmerdrifter i bratt og vanskelig terreng, konkluderte organisasjonskonsulent og turoperatør Ivar Stuve i Glommen Mjøsen Skog.
Vel blåst og vel hjem
– Det er viktig at Glommen Mjøsen Skog utvikler gode faglige møteplasser for oss andelseiere. Ikke minst var det interessant for oss i nordøst og bli presentert for almenningssystemet. Oppsummert har fagturen vært et godt planlagt og gjennomført tiltak – og vi trives i lag, sa områdeleder Per Hermann Køhn Hansæl da han takket for turen.
