Oljeselskapene har lykkes med sin krisekommunikasjon og mottatt en svært stor andel av samfunnets totale støttetiltak. Det kortsiktige håpet er at de vil berge oljeservicenæringen med bestillinger fra verft og servicenæring. Langsiktig blir vi forklart at oljeselskapene ikke har mottatt støtte, de får bare avskrive investeringer raskere/direkte utgiftsføre dem. Staten får dette igjen senere, blir vi forklart. Da driver vi oljespekulasjon! Vi er avhengig av en langt høyere oljepris enn i dag.
I tillegg mener noen at oljeservicenæringen skal bli drivkraften inn i det grønne skiftet. Bransjen vil nå skjønne at langsiktig er ikke olje der man skal være og begynne en storstilt omstilling til en grønnere framtid. Jeg tror rett og slett ikke på det jeg hører!
Oljeselskapene kommer sikkert til å øke sine investeringer. Det gjør man når man blir tildelt en gavepakke der friinntekt og direkte utgiftsføring/kortere avskrivning medfører at oljeselskapene ikke dekker mer enn ca 10% av investeringen selv. Resten tar vi nordmenn oss av over statsbudsjettet. Regnestykket blir slik nettopp fordi skattesatsen er så høy. Oljeskatten er høy, men å dekke ca 10% av investeringen og få beholde 22% av senere overskudd er ingen dårlig «deal» for oljeselskapene.
Omstilling
Klimaproblematikk og omstilling av Norge er det det snakkes om i festtalene mens pengene går i motsatt retning. Halmstrået nå er at oljeservicenæringen skal vise veg inn i den grønne framtid.
Den bedriftsøkonomiske lønnsomheten blir langt høyere enn den samfunnsøkonomiske gjennom disse grepene. I verste fall blir den samfunnsøkonomiske lønnsomheten negativ, mens den fortsatt er positiv for selskapene. Da har vi bommet som spekulanter!
Langsiktig er vi som samfunn langtfra sikret å få pengene tilbake. Equinor drømmer fortsatt om en oljepris på 80 dollar fatet mens de fleste andre oljeselskap skriver ned verdiene til nivåer rundt 50-60 dollar. Selv det kan synes optimistisk utifra dagens marked, men Equinor er vel fanget av elendige USA-investeringer og må holde optimismen oppe? Jeg undres over når noen heller skal stilles til ansvar for tidligere dårlig håndverk i stedet for å bli begunstiget med enda flere goder.
Klimaproblematikk og omstilling av Norge er det det snakkes om i festtalene mens pengene går i motsatt retning. Halmstrået nå er at oljeservicenæringen skal vise veg inn i den grønne framtid. Nærmere kommer man neppe å tro på julenissen! Hvorfor skal de begynne å omstille seg nå når det ikke har skjedd i de årene lønnsomheten var på topp? Havvind er redningen hører vi. Alle snakker jo om det. Men, skal hele Norge dit? Nei, vi kommer ikke til å finne ett bein som i framtiden vil bringe oss så mye velferd som oljen. Vi må utvikle flere.
Hva driver vi med? Oljen har vært fantastisk for Norge. Vi har en velferd og et oljefond som resten av verden misunner oss. Mye har blitt båret fram av olje. Jeg er heller ikke blant de som vil avskrive olje for framtiden. Den vil ha sin plass som råvare for mye, men tror vi på klimaproblemene, kan vi ikke fortsette å brenne den av og spy CO2 ut i atmosfæren slik vi har gjort. Etterspørselen og bruk av olje til energiformål må ned.
Med dette som bakgrunn er det underlig at vi i løpet av korona-krisen som nasjon har tatt store steg inn i oljespekulasjon som nasjon! Jeg er i hvert fall motvillig med på en ferd jeg er dypt uenig i. Jeg ser ikke at klimaproblematikk, Parisavtale og de langsiktige utfordringer tilsier at vi skal gjøre det mer lønnsomt for oljeselskapene å lete etter olje enn det er for samfunnet. Vi har lenge hatt mange egg i oljekurven. Koronakrisen har økt innsatsen!
Kronikken er publisert på nationen.no
