Vinnerkonseptet legger opp til at treverket skal utgjøre 60 prosent av den synlige brua, og tre som byggemateriale vil gi brua et 39 prosent lavere klimautslipp enn en tilsvarende brukonstruksjon i betong.
– Vi har selvsagt hatt et ønske om at den nye Mjøsbrua i stor grad skulle bygges i tre. Vi befinner oss tross alt i landets største skogfylke, og vi vet hvordan treets egenskaper er viktige i klimasammenheng. Nå er beslutningen tatt, og det er gledelig at det blir utstrakt bruk av tre i den nye brua, sier administrerende direktør Gudmund Nordtun i Glommen Mjøsen Skog i en kommentar.
Klimaeffekten vektlagt
Ingen norske selskap meldte seg på konseptkonkurransen, der utfordringen først og fremst har dreid seg om løsningen for ny Mjøsbru. Det har vært knyttet en viss spenning til saken. Nå er beslutningen tatt, og Nye Veier har valgt å gå videre med det belgiske entreprenørselskapet BESIX og italienske Rizzani. De går nå inn i konkretiseringsfasen for regulering, prosjektering og bygging av ny firefelts motorvei fra Moelv til Roterud i Innlandet. JV BESIX / Rizzani har norske AF Gruppen som underentreprenør. Multiconsult er rådgiver for entreprenørgrupperingen.
I en pressemelding begrunner Nye Veier valg av entreprenør
– JV BESIX / Rizzani svarer best på våre prestasjonsmål for oppdraget. Den nye motorveibrua, som blir et landemerke i Innlandet, utgjør hoveddelen av oppdraget. Entreprenørgrupperingen har valgt et brukonsept som er godt tilpasset landskapet og området, og de har levert det laveste CO2-budsjettet av de fire tilbyderne som har deltatt i konkurransen, sier Anette Aanesland, administrerende direktør i Nye Veier.
– Det er utrolig flott for Innlandet at motorveibrua som skal binde sammen fylket blir både fremtidsrettet og moderne. Med bruk av tre i en unik og ny samvirkekonstruksjon med betong, får brua et lavt CO2-avtrykk, sier utbyggingsdirektør i Nye Veier, Øyvind Moshagen.
17 prosent lettere Mjøsbru
Nye Veier viser til at konseptet fra JV BESIX / Rizzani inkluderer tre i en gitterdragerløsning i konstruksjonen.
– Løsningen reduserer vekten av overbygningen med 17 prosent sammenlignet med bruk av betong. Dette reduserer videre omfanget av fundamenteringen som igjen er positivt både for CO2-regnskapet og totalkostnaden på byggeprosjektet, sier Moshagen.
