Høringsinnspill til Klimakur 2030

TEKST: BERIT SANNES, NÆRINGSPOLITISK RÅDGIVER GLOMMEN MJØSEN SKOG

Den omfattende rapporten Klimakur 2030, som ble lagt fram den 31. januar i år, belyser hvordan Norge kan kutte utslipp i ikke-kvotepliktig sektor (transport, landbruk, bygg og avfall) med 50 prosent innen 2030. Rapporten viser at norsk skog og bruk av biomasse spiller en sentral rolle for å få til dette.

Arbeidet med Klimakur 2030 er utført av Miljødirektoratet, Statens vegvesen, Kystverket, Landbruksdirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat og Enova på oppdrag fra Regjeringen. Klimakur-rapporten har analysert over 60 tiltak, og etatene bak rapporten har vurdert virkemidler og barrierer for å få gjennomført de ulike tiltakene. I tillegg har de vurdert tiltak for økt opptak og reduserte utslipp i skog- og arealbrukssektoren.

Norges Skogeierforbund, som har utarbeidet sitt høringsinnspill i god dialog med andelslagene, peker på viktige forhold som bør vektlegges når Klimakur 2030 skal følges opp av myndighetene. Skogeierforbundet peker bl.a. på:

• Biomasse fra skog kan brukes til å redusere fossile utslipp. Samtidig er biomasse en begrenset ressurs. Tømmeret med den beste kvaliteten bør derfor gå til byggematerialer og høyverdige produkter med lang levetid, mens massevirke, rester, avfall og sidestrømmer bør kunne utnyttes til industri og energiformål. Skogeierforbundet understreker samtidig at norsk tømmer og trevirke er en del av et internasjonalt marked, hvor det er betalingsvilligheten som avgjør virkesstrømmene.
• Mulighet for økt opptak i skogsektoren. Klimakur 2030 har utredet 14 skjøtselstiltak for økt opptak i skog, fordelt over hele omløpet. Tiltakene går i hovedsak ut på å øke skogproduksjonen, og dermed CO₂-bindingen, og er blant de mest kostnadseffektive tiltakene i Klimakur. Mange av tiltakene er allerede i bruk i dag, men har mulighet for oppskalering. Skogeierforbundet kommenterer ulike tiltak og virkemidler.
• Klimaløsninger på tvers av sektorer og landegrenser. Dessverre har man i Klimakur 2030 ikke sett nærmere på tiltak knyttet til bruk av tre som klimavennlig byggemateriale, selv om dette er vist å gi betydelige utslippsreduksjoner i byggsektoren, fordi dette ikke er en del av ikke-kvotepliktig sektor, og dermed ikke har ligget innenfor mandatet til Klimakur. Skogeierforbundet oppfordrer likevel myndighetene derfor til å se nærmere på virkemidler som kan øke bruken av tre i bygg, for eksempel gjennom offentlige anskaffelser og krav om klimavennlige byggematerialer i byggeforskrifter.
• Betydelig potensiale innenfor karbonnegative tiltak. FNs klimapanels scenarier viser at tiltak som fjerner biogent CO₂ fra atmosfæren, såkalte karbonnegative tiltak, vil være avgjørende for å nå 1,5-gradersmålet. Likevel er ikke slike tiltak en del av det norske utslippsregnskapet, grunnet mangel på retningslinjer for hvordan de skal regnes med. Skogeierforbundet peker på at Norge har et betydelig potensial for utslippsreduksjoner gjennom karbonnegative tiltak, både gjennom innblanding av biokull i jord og gjennom fangst og lagring av CO₂ fra anlegg, og oppfordrer norske myndigheter til å komme i gang med slike tiltak allerede nå, selv om dette foreløpig ikke vil gi utslag i det norske utslippsregnskapet.

Les mer
Hele høringsuttalelsen til Norges Skogeierforbund finner du her.