Glommen Mjøsen Skog har derfor fokus på at vi skal ha aktive skogeiere og vi skal ha en aktiv forvaltning av den ressurs vi forvalter. Det er måten vi kan fylle skogens «samfunnsoppdrag» på.
Med dette som bakteppe er også naturlig at skog også er et tema i avisenes debattsider. Mange har meninger og synspunkter på hvordan skogen skal forvaltes og hvem som skal eie den. Det har vi heller ingenting imot, men vi håper at debatten kan være fakta- og kunnskapsbasert.
Ivar Erling Støens innlegg i HA 6.4. «Skogen – en ressurs for folket» er i så måte intet godt bidrag. Innlegget inneholder en rekke påstander som det neppe kan finnes dekning for. Det finnes f.eks ikke klare spor i statistikken for at eierskapet til norske skoger konsentreres på «stadig færre hender», slik Støen påstår. Eierskapet er spredd på ca 125.000 eiere og det er helt usannsynlig at konsentrert eierskap kan bli et tema i norsk skogbruk i uoverskuelig framtid. Vi er opptatt av at eierne må være aktive for at ressursen skal forvaltes best mulig. Det er en utfordring som også har hatt politisk fokus når eierskapet er så spredt.
Videre kobler Støen eierskap og allmenhetens tilgang til skogarealene. Allemannsretten er lovfestet i Norge. Friluftslivet er uavhengig av eierskap. Jakt og fiske er en ressurs som distrikts-Norge bør forvalte med henblikk på å skape inntekt og aktivitet. Der har private i det store og hele samme interesse som Statskog. Dersom Støen var oppriktig opptatt av at alle skal ha tilgang til en rimelig pris, burde han heller ha fokusert på at private burde få de samme betingelser som Statskog og bli unntatt fra å betale moms på sine produkter. Det gjør ikke Statskog!
Støen gjengir historien rundt Statskogs kjøp av Borregaard Skoger og de etterfølgende vedtak og salg av småteiger riktig. Statskog øker sitt areal kraftig selv etter at de borgerlige vedtok økt frasalg! De kjøpte ca 1,1 mill. da og Stortingets vedtatte salg er 0,75 mill. da. Økningen er på 350.000 da.
Salget har vært en suksess om man mener at lokale ressurser skal eies lokalt. I Glommen Mjøsen mener vi at lokalt privat eierskap er et viktig grunnlag for verdiskaping, sysselsetting og ikke minst bosetting i distriktene. Dette nedsalget er helt i tråd med det målet. Ca 75% av eiendommene er solgt til private lokale skogeiere eller kommuner. Snaue halvparten av det resterende er solgt til Miljødirektoratet. Erfaringen er altså at lokale kjøper. Støens frykt er ubegrunnet.
Det er Glommen Mjøsens erfaring at Statskog er en svært profesjonell forvalter. De har åpenbart tøffe krav til lønnsomhet og står ikke tilbake for noen private når det gjelder å utnytte arealenes potensielle produksjon. De legger ut hyttefelt og er nok innlemmet i mulige turistanlegg og vindturbinsoner på akkurat samme måte som private. Vi trenger også større, profesjonelle forvaltere slik som Statskog i norsk skogbruk!
Til sist er Støen bekymret for prisutvikling på eiendom. Han glemmer at det er både en kjøper og en selger når eiendom omsettes. Dersom prisene holdes kunstig lave, vil ingen selge og vi får forsinkede generasjonsskifter, forgubbing og egentlig en svekkelse av distriktenes grunnlag for utvikling. Det er ikke bra! Statskogs salg har vist at det er lokalt kjøperne finnes og da må det være mer konstruktivt å la disse få mulighet til å utvikle seg enn å snakke sine egne verdier ned. I Glommen Mjøsen har vi selv i disse korona-tider tro på en god framtid for skogen og vi tror på at det aktive eierskap og den aktive forvaltningen må stimuleres, ikke holdes tilbake.
Debbattinnlegget av adm. dir. Gudmund Nordtun ble publisert i HA 9. april.
