Landsskogtakseringens historikk og oversikt sier klart at stående volum av trær og tilvekst har økt formidabelt gjennom bevisst oppbygging av ressursen. Holdningen «du skal overlate eiendommen i bedre stand enn da du overtok» har dype røtter hos de fleste. Denne ressursoppbyggingen har skjedd samtidig med at Landsskogtakseringens tall viser at det blir mer av de livsmiljøer som mange rødlistede arter er avhengig av (gamle trær, grove trær, død ved og lauvskog). Ett eksempel er at alle hakkespettarter nå er ute av rødlista. Dette er en suksesshistorie for det private eierskap, rotfestet i skoglov og miljøsertifisering. Skogbruket har gjennom sertifisering pålagt seg selv ikke å avvirke i kantsoner og hensynsområder der man har spesielle miljøkvaliteter. Dette utgjør 10-12 prosent av skogarealet og kommer i tillegg til Stortingets vedtatte mål for vernet areal på 10 prosent.
Vi driver vår næring utendørs og vi driver den på arealer der interessekonfliktene i særlig tettbebygde strøk er store. Vi kommer ikke unna at en hogst kan oppleves som et stort inngrep. Vi er leverandør av råvaren til materialene i bygg og bruer, i bøker og drikkekartonger, i tannkrem og kosmetikk, toalettpapir og tørkeruller, i godteri og klær, i nye skoler og helsehus. Med det «grønne skiftet» er industrien blitt forskningsintensiv på nye produkter med en fornybar råvare. Dette vil alle ha!
Men, er du turgåer og ditt nærområde berøres, kan vi lett kritiseres. Er du miljøverner og mener at naturen ikke skal røres, kan vi kritiseres. Og, vi blir det. Kritikk skal vi tåle, men det er ofte lett å kritisere, og ikke så lett å forsvare at skogeier faktisk må gjøre avveiningene og at man ikke kan etterkomme alle ønsker som alle særinteresser har. I sum viser Landsskogtakseringens tall at vi gjør en god jobb!
De hensyn vi tar er viktig for de drøye 1100 truede artene som lever i skogen i Norge. Vi vil sikre deres overlevelse. Det hører imidlertid med til historien at nær 700 arter, det vil si 29 prosent av alle arter på rødlista, påvirkes negativt av gjengroing. De er avhengig av hogstaktivitet, beiting og bruk av skogen for å overleve. Dette hører vi sjelden i debatten i Norge. Som et eksempel truer ensidig fokus på oppbygging av rovvilt kulturlandskapet og nær 700 arter i Norge i store deler av Norge!
Skogbruket står framfor spennende tider. FNs naturpanel slår fast at det er i tropene vi har de store utfordringene med tap av artsmangfold. Glommen Mjøsen Skog ønsker å gå inn i fornybarsamfunnet med kunnskap som våpen og fanen høyt hevet mht å bevare artsmangfoldet. Men, vi har ikke kontroll med hva som skjer om temperaturen stiger med 20C eller sågar 4-5 som enkelte spår. Hva slags mangfold får vi da? Hvilke arter kommer inn og hvilke forsvinner uten at norsk skogbruk kan påvirke utviklingen i den ene eller andre retningen? Det eneste sikre er vel at endring får vi enten vi vil eller ikke. Vi tilbyr oss å være med på den store omstillingen til et fornybarsamfunn basert på bærekraftig bruk av skogressursene for å bidra til at vi begrenser temperaturstigningen. Det betyr i klare ordelag at vi må ha en aktiv bruk av lagerresurser i skogen og omdanne dem til fornybarresurser som overfører lagringen til langsiktig lagring i bygg og andre produkter. Når dette skjer i kombinasjon med skogbrukets sterke fokus på reetablering av skog på de arealene som hogges, har vi en fantastisk karbonrensemekanisme som fungerer til en kostnad som vi så langt ikke har vært i nærheten av å finne gjennom teknologiske løsninger.
