Norsk institutt for naturforskning (NINA) har avgitt en delrapport fra ECOREAL-prosjektet og publisert den på sin hjemmeside 9. desember. Rapporten er et sammendrag av et forum avholdt 30. mai 2022 der representanter fra ulike natur- og skogmiljøer har deltatt.
Rapporten er en god sammenstilling over de ulike målbilder og tilstandsvurderingerne som ulike aktører har om skogbruket. Det er viktig at vi i skogbruket er kjent med hvordan det blir resonnert og hvilke syn som eksisterer på skog og skogbruk. Slik sett er rapporten et godt kunnskapsbidrag for det operative skogbruket.
En av hovedlinjene, er at mange etterspør et større mangfold i hogstformer enn det flatehogstdominerte skogbruket som har dominert i mange tiår. Derfor har man også drøftet evt barrierer mot mer varierte driftsformer. På dette punktet synes vi gruppen har fokusert vel mye på temaer man ikke kan gjøre noe med. Det at et stort flertall av skogeierne har yrket sitt utenfor skogen, er f.eks. et faktum og ikke noe man gjøre noe med. Det at markedet i dag ikke har spesielle priser på tømmer fra hogster som er utført på en spesiell måte, er også et faktum som vi i det operative skogbruket får gjort lite med.
Satsing på lukkede hogstformer
Glommen Mjøsen Skog mener det er viktig å konsentrere seg om de tingene vi kan gjøre noe med. Vi er derfor i gang med å gjennomføre en betydelig satsing på lukkede hogstformer. Vi har en god del kunnskap om slik hogst, og ønsker å høste erfaringer gjennom praksis. Det er ikke sikkert vi kommer til å lykkes med gjennomføringen alle steder, men det er på denne måten vi lærer. Når kunnskapen vår øker kontinuerlig, kan vi etter hvert bruke lukkede hogstformer mer presist og forhåpentligvis makte å etablere dette i et passende omfang.
Som professor Andreas Brunner har uttalt i prosjektet, har man faktisk mye kunnskap om lukkede hogstformer. Det er denne kunnskapen vi skal bruke. Men det er mange forhold vi ikke vet, for eksempel:
Hvordan vil skogsmarken reagere på hyppigere hogstinngrep mht kjøreskader? Hvordan kan vi forhindre at de øker? Hvor stor vegtetthet trenger vi for lukket hogst? Greier vi å kontrollere råteutviklingen? Vil vi greie å etablere bestand med flere enn ett treslag? Hvor mye vindfall får vi – og i så fall hvor? Hvordan blir volumproduksjonen over tid?
Skogforskning er langsiktig
Utfordringen med lukket hogst, er at det er mer krevende å etablere gode forsøk enn i bestandsskogbruket fordi man får veldig mange flere variabler. I tillegg er nødvendigvis skogforskning langsiktig. Vi kan derfor ikke vente på konsistent forskning, men vi må supplere dette med å høste erfaringer fra faktisk drift.
Som det pekes på i rapporten, skal skogbruket levere mange ulike økosystemtjenester. Flatehogst er et ekstremt godt dokumentert produksjonssystem, mens lukket hogst er lite utprøvd over tid i Norge. Derfor vil vi bygge opp en kunnskapsbase og så finne ut hvor stort omfang som vil være passende for lukket hogst. Kanskje det egner seg på store deler av arealet – kanskje på mindre. Det er kunnskap som har bygget opp skogbruket til nå, og det er kunnskap som skal bygge det videre.
Rapporten leser du her: https://brage.nina.no/nina-xmlui/handle/11250/3030513
Omtalen ligger her: https://www.nina.no/Om-NINA/Aktuelt/Nyheter/article/dialog-om-ulike-driftsformer-i-skogbruket
