Bevarer livsmiljøer for det biologiske mangfoldet i skogen

Stor betydning for flere arter

Trærne som blir satt igjen kalles på fagspråket livsløpstrær. Trærne kan være levende, døde eller avkappet. De har en viktig oppgave som livsmiljø for sopp, mose,lav, insekter og mikroorganismer, og for andre dyr og insekter som i sin tur lever av disse – slik som hakkespetter eller edderkopper.

Navnet livsløpstre er beskrivende, for trærne skal få stå i fred gjennom hele livsløpet til de naturlig dør og råtner bort. Gjennom hele denne prosessen spiller de en viktig rolle for ulike arter i skogen. I første fase står de oppreist på åpen hogstflate og er eksponert for sollyset. I siste fase ligger de råtne på bakken, i skyggen av den nye skogen som har vokst fram på den samme hogstflata.

Livsløpstrær er et av tiltakene som er nedfelt i Norsk PEFC Skogstandard for å sikre det biologisk mangfoldet.

Neste gang du går tur i skogen anbefaler vi at du kikker litt nærmere på disse trærne som står igjen. Mest sannsynlig vil du se spor etter insekter eller andre dyr, som har funnet mat eller et sted å bo i livsløpstreet.

– Flere insekter spiser død ved. Men det er også gjemmested for en rekke arter, fordi de kan krype under barken og skjule seg, samtidig som det er fuktigere der enn på utsiden, sier Ane Christensen Tange, som er biolog og stipendiat hos Glommen Mjøsen Skog. I filmen under forteller hun om noe av det du kan finne i livløpstrærne.

Unngå omfattende vindfall

Det er ikke uvanlig at livsløpstrær blåser over ende, og det er heller ikke noe problem når det gjelder enkelttrær. Som liggende død ved spiller de fortsatt en viktig rolle for det biologiske mangfoldet. Men vi ønsker ikke at alle skal blåse ned samtidig. Derfor gjøres flere tiltak for å unngå store vindfall.

Tiltak for å hindre vindfall

Et godt tiltak som Tange trekker fram, er å samle livsløpstrærne i en gruppe.

– Sammen i en gruppe står trærne mer stabilt enn når de står ute på hogstflata alene. Det skaper også et annet livsmiljø, som er viktig for både planter, dyr og sopp, sier Tange.

I tillegg setter man ofte igjen høgstubber enkeltvis ute på hogstflata.

– Frittstående høgstubber er viktige for insekter som liker soleksponert og tørr død ved, forklarer Tange.

Kappes til høgstubber

Høgstubbene tåler sterk vind og kan stå stødig ute på en åpen hogstflate i all slags vær. Høgstubbene skal være minst tre meter høye, for å sikre at det står igjen nok av treet til at insekter, dyr og andre arter har det de trenger. Det er kun gran og osp som kan kappes til høgstubber.

I tillegg til høgstubbene, kan det stå igjen flere lavere stubber ute på hogstflata. Dette kalles kulturstubber, og de markerer kulturminner. Hør Tange forklare mer om kulturstubber i filmen under.

Hvilke trær kan bli livsløpstrær?

Livsløpstrærne velges ut blant de eldste og groveste trærne, fordi de har høyest verdi for det biologiske mangfoldet. Det skal settes igjen minst ett livsløpstre per dekar av skogen som hogges. De utvalgte livsløpstrærne skal representere det dominerende treslaget, men også eventuelle andre mer uvanlige treslag som står innimellom det dominerende treslaget. Stående død gran kan også inngå som livsløpstre.

Det er skogbruksleder sammen med skogsmaskinførerne som velger hvilke trær som blir livsløpstrær.

– Alle livsløpstrær merkes i kartet, slik at vi vet hvor de er, og kan ta vare på dem i neste omløp, forklarer hun. I tillegg til livsløpstrærne skal vi også sette igjen småtrær og undervegetasjon der det passer. Dette er blant annet viktig skjul for smådyr og fugl som krysser hogstflata.

Viktig at de får bli

For oss i Glommen Mjøsen Skog, er det viktig å ta vare på det biologiske mangfoldet i skogen. Selv om det kanskje ser rotete ut, er det svært viktig at livsløpstrærne får være i fred, både de som står oppreist og de som ligger på bakken.

Så enten du er skogeier som har lyst til å rydde det siste på hogstfeltet, eller du er turgåer som vil lage et bål – la de viktige stubbene og livsløpstrærne få være i fred. De har en viktig rolle for et bærekraftig skogbruk der vi kan høste av naturressursene samtidig som vi tar hensyn til alle artene i skogen.