– Jeg tror ikke det er så stor forskjell på utstyret fra de enkelte maskinleverandørene. Vi er godt fornøyde med Komatsu, som vi har kjørt i mange år. Det er totalpakka som teller, og vi gikk for det beste tilbudet, sier Christian Grafsrønningen.
– Vi har gått opp et knepp i kapasitet og denne gangen ble en mellomstor kombimaskin som er godt tilpasset tynning og forholdsvis grov skog. Hogstmaskinen er av typen Komatsu 931XC og lassbæreren av typen Komatsu 875, forteller Odd Suren.
Flott arbeidsplass
Elverum Skogsdrift AS ble stiftet i 2016 og eies av Christian Grafsrønningen som kjører lassbæreren og Odd Suren som kjører hogstmaskinen. De har fem års fartstid som lag, men begge startet som maskinførere på midten av 90-tallet.
Begge storkoser seg i nytt utstyr og trives godt med den selvstendige arbeidsplassen i skogen. Det blir verken ensomt eller ensformig.
– Vi vil helst være i skogen og nytt utstyr setter selvsagt en spiss på arbeidsdagen, sier de.
I førerhytta er entreprenørene omgitt av knapper og joysticks. Ved bare å lirke litt på fingrene felles, kvistes og kappes et tre på få sekunder.
– Ved første øyekast er det ikke store forskjellene i førerhytta, men det gjøres stadig ergonomiske forbedringer for at vi skal klare å opprettholde høy produksjon gjennom arbeidsdagen, forteller de.
Lassbæreren ligger omtrent en halv dags produksjon etter hogstmaskinen når den kommer for å frakte tømmeret ut av skogen og legge det klart til avhenting ved vei.
– Jeg liker ikke å ligge for langt etter hoggeren, da synes jeg at jeg mister noe av oversikten, sier Christian Grafsrønningen.
– Vi kjører begge både hogstmaskin og lassbærer – dette, og lang erfaring, kommer godt med når vi skal planlegge arbeidet slik at vi får en mest mulig effektiv drift i skogen, sier de.
– Med en god plan for oppdraget, god og løpende kontakt og en felles forståelse for hvordan ting skal gjøres, unngår vi mange misforståelser.
Bedre digitale løsninger
Sammen med bedre kapasitet og større aggregat utgjør de digitale mulighetene de største forskjellene på de nye og de fem år gamle maskinene.
– Den digitale utviklingen er merkbar. Med dagens løsninger er vi ikke bare online med skogbruksleder, det er også mulighet til digitalt samspill mellom de ulike aktørene og systemene.
Oppdragene fra Glommen Mjøsen Skog sendes automatisk med all nødvendig informasjon til maskinlaget, og produksjonsdata fra maskinene er tilgjengelig for skogbruksleder fra første til siste kapp.
– Er det tvil om en miljøfigur vil skogbruksleder se det samme som vi ser på skjermen i vår maskin. Det betyr mye for både trygghet og effektivitet når vi kan avklare spørsmål og diskutere problemstillinger når de dukker opp.
– Forutsetningen er nett-tilgang og det er det stort sett i de områdene vi driver, forteller de.
Trives med samarbeidet
– Glommen Mjøsen Skogs skogbruksledere i Elverum er gode samarbeidspartnere. De er ryddige, og de gjør en god jobb for å holde hjulene i gang. Vi har lang fartstid sammen og er trygge på hverandre, forteller de.
Godt merkede grenser
Drifta pågikk i et furubestand som har vært fulgt opp på en god måte gjennom hele omløpet.
Christian Grafsrønningen er spesielt godt kjent i området Gammelbuen i Østre Elverum hvor det ble tatt ut ca 2.5000 kubikkmeter tømmer, i hovedsak furu. Her hadde han og dagens skogeier, Gunnar Aakrann Eek, jobben med å merke grensene for den forrige eieren, Anne-Birthe Aakrann Eek.
– Her har vi gjort en god jobb. Grensene er veldig godt merket, ler Christian Grafsrønningen.
– De ble merket i 1990. Selv om det er lenge siden, husker jeg det veldig godt.
