Er det en «planlagt naturkatastrofe» å planlegge arealbruk?

Slik innleder næringspolitisk sjef Yngve Holth et debattinnlegg, som i disse dager er publisert i en rekke aviser i Glommen Mjøsen Skogs områder.

Innlegget fortsetter slik:

NRK har i artikkelen «En planlagt naturkatastrofe» forsøkt å skape et inntrykk av at det er en voldsom byggeaktivitet i Norge som gjør at naturen forsvinner i høyt tempo. De viser her til en rapport som Norkart har utført for Sabima og WWF, og som beregner at det samlede arealet som er disponert til framtidige utviklingstiltak i norske kommuner, er 2 559 km2.  Dette utgjør 0,7 prosent av Norge.

Estimatet, som ifølge artikkelforfatterne må tolkes med forsiktighet, omfatter bolig, fritidsbebyggelse eller næring. Kraftutbygging og samferdsel er ikke medtatt.

Hvis alle disse avsatte arealene faktisk hadde blitt utviklet, ville altså det samlede bebygde arealet øke til 2,4 prosent av Norge. Man kan selvsagt oppgi dette i kvadratmeter eller fotballbaner, men vi snakker fremdeles om en nokså begrenset andel av Norge.

Hogst og vern

Nesten 6 prosent av skogen i Norge er vernet, mens nær 30 prosent er underlagt restriksjoner i form av kantsoner, biologisk viktige områder, vernskog mot fjell etc. De siste ti årene har skogbruket vernet 300 kvadratmeter skog i minuttet. Vern foregår heldigvis i en mye høyere takt enn utbygging. NRK har tidligere slått fast at 79 kvadratmeter natur blir bygget ut i minuttet.

Vi i skogbruket driver årlig hogst på cirka 0,6 prosent av det produktive skogarealet. Hogst innebærer ikke at skogen går tapt. Skogbruk er et kretsløp, der vi systematisk legger til rette for ny skog gjennom planting, såing eller naturlig foryngelse med gjenstående frøtrær.

Avveie ulike hensyn

Vi i skogbruket ønsker ikke omdisponering og utbygging på skogarealer. Skogen blir stadig viktigere, ikke minst fordi vi trenger klimavennlig råstoff til erstatning for oljen.

Samtidig innebærer bærekraft å avveie ulike hensyn. Kommunene må se på de ulike målsettingene de skal nå, og finne fram til hva som totalt sett er best. En befolkning som fortsetter å flytte seg mot urbane områder, bygging av mer effektive transportårer, distriktskommuner som trenger nye næringsveier og arbeidsplasser, og en omstilling av energisektoren kommer til å beslaglegge en del arealer.

Ny skog på nye arealer

I Norge har vi god plass og en stor mulighet til å reise nye skogarealer til erstatning for de som tas i bruk til andre formål. Derfor jobber skognæringen overfor myndighetene for å øke aktiviteten med å etablere ny skog. Gjennom våre skogløfter har vi tatt til orde for et nasjonalt mål om å øke skogarealet i Norge med 50 000 dekar hvert år – tilsvarende årlig omdisponering av skog.

NRK skriver at «naturvern er ikke lett, ikke i praksis.» Men det er ikke alle de andre bærekraftsmålene heller. Det er derfor FNs 17. bærekraftsmål handler om hvordan alle parter kan samarbeide om å nå målene.

På samme måte som at vi er nødt til å drive skogene våre for ikke å måtte erstatte dette råstoffet med olje, stål og betong, må vi ha en fornuftig og mindre emosjonell tilnærming til arealbruken. Å skape dramatikk ved å regne om arealer i kvadratmeter og fotballbaner, er ikke en konstruktiv vei å gå.