Er det for eksempel sannsynlig at alt akkumulert karbon fra jordsmonnet går rett opp i atmosfæren når skogbruket utfører en snauhogst? At kunnskapsgrunnlaget i øyeblikket er noe ufullstendig slik at vi ikke med sikkerhet kan si nøyaktig hvor mye som lekker ut, er en ting.
Men hvorfor undrer ikke mange seg litt mer om det virkelig kan stemme at jordkarbon lekker ut omtrent som å stikke hull på en ballong? Man kan jo ta med seg en spade og grave litt i et ti år gammelt plantefelt og se. Det kunne ført til en litt mer nysgjerrig tilnærming. Det har sikkert lekket ut en del karbon, men det ser jo ut som om det er mye igjen.
Et annet ferskt eksempel er WWFs rapport om naturens tilstand (publisert oktober 2022) som omtales med overskriften om at «verdens dyrebestander har stupt med gjennomsnittlig 69% siden 1970». I Latin-Amerika er nedgangen ikke mindre enn 94%.
Hvis man går litt tettere inn i ordbruken og rapporten, ser vi at man for så vidt ikke uttaler at antall individer ville dyr er redusert med 69%, man sier at det er en nedgang i dyrebestander. Men spørsmålet er hvordan dette budskapet blir brukt og oppfattet. En nokså typisk omtale finner vi i Aftenposten som skrev at «Antall ville dyr i verden har stupt».
Ingen stiller spørsmålet: Virker dette rimelig? Kan virkelig nedgangen være så stor? Hva sier rapporten egentlig?
Vi undres altså over at de store mediene ikke er mer interessert i å drøfte fakta, statistikk og budskap. At ingen stiller spørsmålet: Virker dette rimelig? Kan virkelig nedgangen være så stor? Hva sier rapporten egentlig?
Det vi observerer, er at enkelte forskere er nysgjerrige og drøfter statistikken. Men dette blir bare publisert på nokså hemmelige medier. Men artiklene som skrives er interessante. Som for eksempel «Dyrebestander har gått ned med 69 prosent i snitt, men hva betyr det?» på forskning.no og «Dyrene som ikke forsvant» på minervanett.no
Det moderne skogbruket som er basert på flerbruksmessig bærekraft, er bare 25 år i Norge og vi utvikles stadig. Vi blir stadig bedre til å planlegge, hensynta og dokumentere. Når den nye skogstandarden nå skal innfases, skal vi ta ytterligere skritt.
Det er på denne måten vi kan skape balanse mellom å produsere fornybart industriråstoff og å skape gode levevilkår for alle artene i skogen. Men vi må arbeide med å løse reelle problemer vi kan forstå og kjenne oss igjen i. Det å innføre en slags ny utgave av Norges skoger med stormskritt mot undergangen, løser ingenting.
Dagens og fremtidens befolkning trenger løsninger, ikke påståtte geniale ideer om at skogen ville greid seg bedre uten mennesker. Og på veien dit, trengs nysgjerrighet.
Vi har tidligere omtalt publiseringen av WWF rapporten
