Fagsjef Sverre Holm, trainee Karoline Kjos-Nordli fra Glommen Mjøsen Skog og skogsjef Kent Ove Moren i Romedal og Stange Almenninger.
Sverre Holm var invitert for å lede skogdagen som Romedal og Stange Almenninger arrangerte for sine ansatte i august.
Almenningsbestyrer Gaute Nøkleholm og skogsjef Kent Ove Moren ønsket velkommen til en innholdsrik dag. Etter en kort innledning i administrasjonsbygget på Vallset på Hedmarken, gikk turen til skogs hvor temaet var skogproduksjon fra A til Å.
Almenningsbestyrer Gaute Nøkleholm.
– Riktig skjøtsel av skogen er en forutsetning for å hindre ulike skogskader og samtidig sikre optimal skogproduksjon. Vi opplever stadig oftere at bestand skades av ulike værfenomener, og jeg mener vi må fokusere mye skarpere på den grunnleggende skogskjøtselen. Det er nettopp dette vi ønsker å belyse gjennom fagdagen, sa Gaute Nøkleholm.
Enorme områder
Romedal Almenning og Stange Almenning er to store skogeiendommer på hhv drøyt 240.000 dekar og 125.000 dekar. Til sammen 370 kvadratkilometer. Til sammenlikning er Mjøsa 360. Eiendommene er veldrevne, og det gjøres betydelige investeringer. Årsaken er at eierne er opptatt av å tenke langsiktig.
– Vi forsøker å drive et mest mulig framtidsrettet skogbruk. Arealene er store og prognosene våre er basert på best tilgjengelige datamodeller. Vi mener vi har god oversikt, men det hjelper oss lite om vi ikke har skog som tåler fremtidens vær og marked, sa Nøkleholm og fortsatte:
– Målsettingen vår er å ha en stabil avkastning fra eiendommene som gjør at vi for all fremtid kan bidra med investeringskapital til våre eiere i landbruket. For å klare det må vi ta mest mulig kvalifisert skogfaglig styring på de faktorene vi kan gjøre noe med, og da er skjøtsel helt avgjørende. Det tar 60 – 80 år før resultatene av det vi gjør blir synlige, og derfor er skjøtselen alt for viktig til å gjøres på tradisjon og automatikk.
Han mener EDEL-programmet nærmest er pensum-litteratur for alle skogeiere og er takknemlig for å få Sverre Holm på en faglig visitt.
– Vi skogbrukere har generelt blitt for lite oppmerksomme på det som er selve bærebjelken for næringen. Vi diskuterer næringspolitikk, systemer og overordnede temaer, men har gradvis blitt mindre oppmerksomme på det langsiktige ansvaret vi har. Nemlig det faglige ansvaret vi har for at skogen gir maksimal avkastning i volum og verdier også inn i en omskiftelig framtid. Faglig forankret skjøtsel er det primære samfunnsoppdraget vårt, mener Nøkleholm.
– Vi har også områder som vi overvåker nøye, blant annet gjelder det noen områder med snøbrekkskader. I år tar vi ut betydelig mer tømmer, nettopp på grunn av snøskader. Vi ønsker en god skogfaglig diskusjon om aktuelle tiltak for disse områdene, sa skogsjef Kent Ove Moren.
Skogproduksjon for framtida
Den skogfaglige rundturen med ulike poster for erfaringsutveksling og faglig påfyll i kombinasjon med smakfull servering underveis slo godt an og stemningen var upåklagelig i det fine været.
Første post var planting. Et tema som åpenbart interesserer fagsjefen, som fikk briljere med sin kunnskap om plantetyper og den nyeste forskningen innen planteproduksjon og emballering.
Innen ungskogpleie og tynning har det ikke skjedd så mye på den tekniske fronten, men Sverre Holm gjentok sitt mantra om at ungskogpleie er og blir det viktigste tiltaket, både for å bestemme treslag og videre tiltak. I forlengelsen av dette var barblandingsskog et av diskusjonstemaene.
– Det er for sent å gjøre tiltak når det har gått galt, sa fagsjefen.
– Framtidig trøbbel kan unngås med å plante både gran og furu, på dertil egnet mark. Blandingsbestand gir en langt mer stormsterk og stabil skog.
– Vi har god erfaring med blandingsbestand og har etablert flere bestand hvor vi eksempelvis har plantet gran i søkkene og furu på toppene. Nå er det godt plantemateriale tilgjengelig av furu. Elgbestanden er samtidig normalisert, slik at vi unngår beiteskader på furu. Å følge naturens egen treslagssammensetning er sannsynligvis et godt utgangspunkt, sa Gaute Nøkleholm.
Glommen Mjøsen Skogs fagsjef var imponert over det han så:
– Romedal og Stange Almenninger utnytter produksjonskapasiteten på arealene svært godt. Her er det lagt et godt grunnlag gjennom generasjoners arbeid med foryngelse av skog.
Han trakk også fram en annen viktig faktor for en vellykket skogskjøtsel:
– Det dere gjør er svært viktig – dere avvirker grana før råten tar den. Godt å se at dere vurderer sluttavvirkningen og heller avvirker tidligere enn normalt der det er fare for råte.
Godt tilrettelagt for publikum
Områdene blir brukt av jegere, fiskere og turfolk til rekreasjon, naturopplevelser og fysisk aktivitet. Merking og rydding av turstier foregår jevnlig, og det er mer enn 100 km merkede stier i allmenningene.
– Det ligger i sakens natur at vi fra tid til annen får reaksjoner fra publikum som ikke alltid er enig i de tiltakene vi iverksetter. Dette tar vi på største alvor. Vi har god kontakt med publikum og bruker Facebook aktivt. Får vi negativ omtale eller spørsmål tar vi en telefon til den som kommenterer – vi får svært gode tilbakemeldinger på denne arbeidsformen, fortalte Gaute Nøkleholm.
Trivsel i skogen
Gaute Nøkleholm var stolt over å kunne hedre fem ansatte som til sammen har lagt ned 190 årsverk for skogens sak:
– Fem ansatte med 40 års tjeneste og en ansatt med 30 års tjeneste. Vi bøyer oss i støvet for lang og tro tjeneste på vegne av både skogen og landbruket i bygda!
Fakta:
Romedal og Stange Almenninger er bygdeallmenninger og er eid av de som driver jordbruk i bygdelaget. De to allmenningene har til sammen nærmere 1000 eiere/bruksberettigede (tall fra 2019).
EDEL-programmet er kort og godt en bruksanvisning for hvordan skogeieren kan øke produksjonen og verdien i egen skog med 50 prosent. EDEL-programmet er bygd på et bærekraftig skogbruk, som betyr en balanse mellom økonomiske, samfunnsmessige og miljømessige forhold.
