Hopp til innhold
Stor granbarkbille.
Under bestemte forhold kan granbarkbillen angripe og drepe helt friske grantrær. Foto: Lars S. Dalen / NIBIO

– En varm og tørr mai har lagt grunnlaget for at granbarkbillene kan bli mange flere og gå til angrep på frisk skog, advarer fagsjef skogskjøtsel i Glommen Mjøsen Skog, Sverre Holm.

Stormens etterspill

Verst ser det ut i kommunene som ble hardest rammet av novemberstormen i 2021, da store mengder trær ble blåst over ende. Her har barkbillene hatt gode kår i de veltede trærne.

Etter de store granbarkbillesomrene på 1970-tallet, har vi i Norge hatt en systematisk og god kontroll av bestanden med granbarkbiller.

På oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet utfører Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) hvert år en registrering av barkbillebestandene i samarbeid med skogbruksmyndighetene i fylkene. Stor granbarkbille fanges i feller med feromondispensere som lokkemiddel.

Fagsjef skog i Glommen Mjøsen Skog, Sverre Holm, råder skogeiere til å sjekke skogen sin for barkebiller. Foto: Hans Haug

– Det er alltid granbarkbiller i skogene våre og normalt er de av et antall som har minimal betydning for skogen, sier Holm.

Imidlertid kan spesielle uheldige hendelser i skogen, slik som tørkesommeren i 2018 og novemberstormen i 2021 legge grunnlag for at granbarkbillene øker i antall.

– Hvis den påfølgende sommeren blir varm og tørr, en slik sommer som granbarkbillene liker, kan mengden granbarkbiller bli såpass stor at de kan angripe og drepe både svekkede og friske grantrær, i større omfang, forklarer fagsjefen.

Granbarkbille (ips typographus)

  • Granbarkbillen er utvilsomt vår viktigste barkbille på gran.
  • Under bestemte forhold kan den angripe og drepe helt friske grantrær.
  • Den har et godt utviklet kjemisk signalsystem og et etablert samarbeid med blåvedsopper, og er derfor i stand til å drepe grantrærne relativt raskt og utnytte dem som ynglemateriale.
  • Granbarkbillen er ca. 6 mm lang. Den er svart eller svartbrun med brune antenner og ben.
  • Billen er utbredt over hele landet der hvor grana vokser naturlig.
  • Det viktigste mottiltaket er god skoghygiene. Etter en stormfelling bør trærne ut av skogen. Hogstflater bør ryddes, og ubarket virke må ikke lagres i skogen såpass lenge utover ettersommeren at den nye generasjonen av biller forlater tømmeret.
  • Det er også viktig at grana ikke blir stående hogstmoden for lenge. Stående trær som blir angrepet må snarest mulig fjernes fra skogen.

Kilder: NIBIOs plantevernsleksikon

Stor økning i antall barkbiller

Overvåkningsprogrammet for granbarkbiller viste at vi hadde unormalt mye granbarkbiller i skogen i fjor. Bestanden gikk opp i alle fylker med unntak av Vestfold og Nordland, og var spesielt høy i Buskerud, Oppland, Akershus og Oslo. I Buskerud, Hedmark og Telemark var fangstene de høyeste på 10-20 år, og i Oppland var fangstene de høyeste noensinne.

Se rapport fra NIBIO.

– Spesielt i Oppland, men også i enkelte kommuner i Hedmark, var det mer biller enn det som er registrert på mange år. Særlig gjelder dette områdene som ble rammet av novemberstormen i 2021 i Øyer, Lillehammer og vestover, sier Holm.

Trestamme med små hull med brunt pulver rundt.
Boremel rundt hullene granbarkbiller har boret for å komme seg gjennom barken. Foto: NIBIO

I tillegg til å registrere hvor mange biller som fanges i fellene, blir det gjort en vurdering av risikoen for omfattende barkbilleskade. Risikoen vurderes ut fra fangsttall, registrerte skader forårsaket av stor granbarkbille, om temperaturforholdene tillater én eller to generasjoner/angrepsperioder per sommer, samt flere andre faktorer som avgjør om billene vil kunne kolonisere levende grantrær eller ikke.

Fortløpende registrering av data gjør det mulig å følge utviklingen i fangstene gjennom sesongen på barkbilleovervåkingens hjemmeside og i et eget kartlag i Skogportalen.

– I forrige uke forelå de første tallene for årets kontrollfangst. Disse viser store mengder granbarkbiller i de samme områdene. I tillegg er det registrert mye biller i lengst sør i Hedmark og Rømskog. De høye fangstverdiene kombinert med tørre forhold i vår gjør at risikoen for billeangrep vurderes som høy, sier Holm.

Dette betyr at det nå er viktig å følge med på utviklingen av granbarkbiller i skogen.

Dette kan du gjøre som skogeier:

  • Oppsøk områder hvor du vet at du har gran som kan ha svekket sunnhet.
  • Dette gjelder først og fremst områder med vindfall, ferske kanter på hogstflater og gran på furumark.
  • Studer barken nederst på grantrærne nøye. Hvis du finner brunt borremel nederst på rothalsen eller bak skjellene i skorpebarken, er det stor sannsynlighet for at det er granbarkbilla som har svermet og tatt bolig i treet.
  • Det eneste tiltaket som da kan iverksettes, og som har en viss betydning, er å få hogd og transportert trærne ut av skogen.
  • Fra sverming og til de nye billene flyr ut, har du en drøy måned på deg, slik at en eventuell hogst må skje kjapt.
  • Konferer med skogbruksleder og ta en avgjørelse på om omfanget er så stort at det er verdt å iverksette dette tiltaket.

Forebyggende tiltak viktig

Holm sier at å bruke fangsttrær for å begrense spredningen av barkbillene i mange områder allerede for sent.

– Billefeller gir en god indikasjon på omfanget av biller i skogen, men billefangsten har i praksis ingen betydning for den totale mengden med biller. Da er det mer effektivt å legge innsatsen i å prøve å få allerede angrepne trær ut av skogen, sier han.

Han minner om at den beste måten å begrense granbarkbilleangrep på er å forebygge.

– God skoghygiene, ved at vindfall fjernes før de blir billeboliger, avvirke den gamle granskogen før den får dårlig sunnhet og riktig treslag på rett voksested, er gode tiltak, slår han fast.