Forholdet mellom flatehogst og friluftsliv, er det dramatisk?

Skogbruket leverer en fornybar råvare som samfunnet trenger til en rekke produkter, fra byggematerialer til hverdagsvarer som dopapir, bleier og emballasje. Skogbruket skaper alene verdier for 3,86 milliarder kroner årlig. 25.000 personer er sysselsatt i den skogbaserte verdikjeden.

Skogsbilveger, som er bygget av skogeierne for å transportere ut tømmer, er populære som turveger til fots og på sykkel og for anlegg av skiløyper. Mange steder legger skogeiere til rette for friluftsliv med eksempelvis parkeringsplasser og rasteplasser.

– Disse aspektene er ikke del av NINAs forskningsartikkel, sier Holth.

Fokus på samfunnsmessig tap

Forskningsartikkelen fra NINA har som ambisjon å ta for seg hvilken effekt flatehogst har på bruk av nærliggende områder til friluftslivsaktiviteter.

– I sin egen omtale av artikkelen, skriver de at selv små prosentvise negative effekter på friluftsliv kan føre til et samfunnsmessig verditap som kan være vesentlig i forhold til verdien av tømmeret som tas ut. Dersom alle samfunnsmessige kostnader tas med i betraktning, vil verdien av tømmeret til tider være lavere enn reduksjonen i friluftsverdier, hevder NINA. Etter å ha lest artikkelen, vil jeg si at det er en oppsiktsvekkende påstand, sier Holth.

Data fra Strava

Han har med interesse gått gjennom materialet.

– Dataene de har tatt utgangspunkt i, er fra treningsappen Strava. De legger til grunn at denne representerer cirka 5,5 prosent av friluftslivet i Norge, sier Holth.

Forskerne har sett på bruken av stier innenfor en avstand på 1 km fra en hogstflate, og sammenligner med stier som ligger 20 km unna en hogstflate.

– Allerede her er det noe interessant i forskningsdesignet. For skogarealer som ligger 20 km unna en hogstflate, finner man ikke alle steder. Men, greit, vi skal la det ligge, sier Holth.

Liten effekt

Hva slags resultater har de så kommet fram til?

– Jo, de finner en nedgang på 3,7 prosent for aktiviteter til fots, ingen effekt på sykkel og en positiv effekt på ski. Så aggregerer de det opp ved å bruke SSBs tall som viser cirka 1 milliard friluftsaktiviteter i Norge per år. Så beregner de at dette tallet ville vært 1,5 millioner høyere (0,15 prosent) dersom vi ikke hadde hogget snauflater i Norge, sier Holth.

Hvis dette tallet hadde vært riktig, viser i så fall forskningsartikkelen at den målte effekten på friluftslivet er marginal. Og når det gjelder varighet, minner han om at den estetiske effekten av flatehogst endrer seg raskt.

– Hogstflater tilplantes med nye trær, og allerede etter noen få år ser det ganske annerledes ut. Mange liker dessuten at skogen også har åpne områder hvor sol og lys slipper til. Det ser vi nok også gjennom forskningsartikkelen til NINA, med den positive effekten hogstflatene har på langrennsaktivitet, sier han.

Skogbruk i endring

Holth viser til at skogbruket er i gang med å øke omfanget av lukket hogst, som er et alternativ til flatehogst.

– En del arter vil få bedre betingelser når vi får en større andel med andre hogstsystemer, og veldig mange vil synes det er pent. Derfor har vi forpliktet oss til å øke omfanget. Men flatehogst vil nok være den mest utbredte hogstformen også framover, sier han.

Les også: Ulike hogstformer
Les også: Guide til lukket hogst

Han minner om at bærekraft handler om å avveie ulike hensyn.

– Hvis formålet med skogbruk kun var å skape gode friluftsarenaer, ville skogen sett annerledes ut. Men samfunnet trenger også at vi skaper inntekter og verdier for menneskene, og vi skal gi befolkningen bygningsmaterialer, bleier og melkekartonger. Det å tilgodese mange ting er vanskeligere enn å tilgodese én ting, påpeker han.

Tilbake til artikkelen:

– Hvis vi i det hele tatt skal ta denne artikkelen litt på alvor, vil en nærliggende konklusjon være at dersom dagens bruk kun fører til en konsekvens på friluftslivet på 0,15 prosent, må det være et veldig godt kompromiss. Da skaper vi verdier og produkter i praksis nesten helt uten negative effekter. For all bruk av natur og naturressurser har negative effekter på naturmangfold og klima. Det gjelder også friluftslivet, sier Holth.

Løsninger og kompromisser

Han minner om at Glommen Mjøsen Skog hver dag arbeider med å finne gode løsninger og kompromisser.

– Den type forskning som NINA har presentert i denne artikkelen, er ikke noe hjelpsomt bidrag. Når vi skal forsøke å finne kompromisser mellom bruk og beskyttelse av natur, er det useriøst å hevde at en mulig påvirkning på 1,5 promille på friluftslivet skal overstige verdien av å skape trebaserte produkter, sier Holth.