Fra kritisk journalistikk til historiefortelling

Innlegget ble først publisert i Finansavisen. Det har deretter blitt publisert i en rekke aviser både regionalt og nasjonalt, og gjengis i sin helhet her:

Fra kritisk journalistikk til historiefortelling

NRK har den siste tida fått mye kritikk for sin artikkel om selskapsskatt, der etterlatt inntrykk er at mange selskaper lurer seg unna skatteansvaret sitt. Et fellestrekk for kommentarene er at NRKs historiefortelling underslår vesentlig informasjon om regnskaps- og skattesystemet, og flere beskylder NRK for å mangle kompetanse på økonomi.

Vi i skogbruket har gjennom det siste halvannet året vært utgangspunkt for en artikkelserie fra NRKs undersøkende redaksjon, hvor vi opplever tilsvarende mangel på balanse i framstillingen. Sakene har gjennomgående en følelsesmessig tilnærming, der naturvernere blir framstilt som helter, mens skogbruket ganske ensidig blir framstilt negativt og knyttet til verdier vi ikke kjenner oss igjen i. Felles for skattesaken og skogartiklene synes å være at iveren etter å følge et bestemt spor i historiefortellingen står i veien for en nyansert og kunnskapsbasert faktaframstilling.

Ekstern vurdering

Professor i journalistikk ved Høgskulen i Volda, Paul Bjerke, analyserte nylig ti artikler i NRKs serie om skogbruk på oppdrag fra vår paraplyorganisasjon Norges Skogeierforbund. Han konkluderer med at «serien ikke er balansert, verken i kildeframstilling eller bruk av tolkningsrammer».

Bjerke slår fast at naturvernsiden er subjekt i ni av ti artikler, og at serien tar stilling for naturvern framfor skognæringen. «Serien stiller knapt kritiske spørsmål til naturvernsiden og deres eksperter. Skognæringens representanter får langt tøffere motstand. Fakta som peker i andre retninger enn hovedfortellingen (krise for natur og artsmangfold på grunn av uvettig skogsdrift) utelates eller underspilles.» oppsummerer Bjerke.

Næringen forsøkte i perioden ved fire anledninger å komme til orde med sine syn gjennom «NRK Ytring». Samtlige ble refusert.

Tåler kritisk søkelys

Det er vesentlig at media bruker ressurser på gravende journalistikk som avdekker kritikkverdige samfunnsforhold. Vi i skogbruket har en sentral samfunnsrolle som del av klimaløsningen. Vi er derfor en naturlig del av samfunnsdebatten, og tåler kritisk søkelys. Tilsvarende er det viktig med samfunnsdebatt rundt skattesystemet som danner grunnlaget for velferdssamfunnet vårt.

Det vi ønsker å peke på er en tendens i formidlingsform, som vi mener ingen er tjent med. Hvis historiefortelling og følelser skal være førende, taper både journalistikken og samfunnet på det. Kanskje kan formidlingsformen vekke følelser som drar leseren inn i saken – men gir den økt innsikt og faktabasert kunnskap? Fører det til mindre polarisering, slik NRK har satt seg som mål, eller øker det konfliktnivået?

Følelser vs saklighet og nøytralitet

Vi kjenner oss godt igjen i Bjerkes analyse, som ser ut til å være relevant for flere redaksjonelle graveprosjekter: «I denne serien bruker NRK utestemme på vegne av naturverninteressene. De viktigste virkemidlene er en sterk vekt på emosjonelle og engasjementsskapende bilder og formuleringer. (…) spørsmålet er om denne formen for fortellingsbasert framstilling, som har sitt forbilde i klassisk tabloidjournalistikk, når opp til kravene om «saklighet, analytisk tilnærming og nøytralitet» som kreves i NRK-plakaten og til redaksjonens ønske om å unngå polarisering.»

Gudmund Nordtun, administrerende direktør i Glommen Mjøsen Skog