God utvikling i skogen!

Her leser du innlegget fra Gudmund Nordtun i sin helhet:

«Det gror godt i skogen i verneområdene våre! På bare fem år ser vi en markant økning av skogkvaliteter som er viktige for bevaring av biologisk mangfold», sa Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet som en oppsummering av deres overvåkningsprogram for skogen i norske verneområder.

Rapporten er svært interessant. Tilsynelatende synes det å være et klart utgangspunkt for alle parter i debatten at noen arealer må vernes for å ivareta truede arter og livsmiljøer, men vi skal utøve et aktivt, bærekraftig skogbruk på resten av arealet. Da er det viktig at vi treffer med hvilke arealer som vernes.

Miljødirektoratets rapport viser at frivillig vern av skog er en treffsikker ordning. NIBIO har på oppdrag for Miljødirektoratet studert tilstanden i verneområdene i perioden 2017-2021. Rapporten viser blant annet:

• Den mest produktive skogen er den kategorien skog som øker mest i naturreservatene. Arealet med høy eller svært høy produktivitet innenfor naturreservatene har økt med nesten 60 prosent i naturreservatene. Miljødirektoratet konkluderer at dette lykkes godt.
• Omfang av både naturskog og gammelskog i verneområdene øker. 21 prosent av naturskogen er nå vernet. Naturskog er skog uten synlige menneskelige inngrep, med naturlige treslag og dødt trevirke i flere nedbrytningsstadier. Gammelskog er biologisk gammel skog, jamfør definisjonen fra direktoratet/NIBIO i rapporten.

Grenser til historieforfalskning

Dette står i sterk kontrast til det inntrykket som skapes i skogdebatten. Der tar man ofte utgangspunkt i enkeltsaker. Verneverdi er en subjektiv vurdering mens det viktige for det biologiske mangfoldet totalt sett er at man i sum treffer godt. I et slikt perspektiv er frivillig vern-ordningen svært god.

Miljødirektoratet framhever videre i rapporten at:

• I all produktiv skog i Norge finnes omtrent 13 prosent gammelskog. I naturreservatene viser overvåkingen at omtrent 33 prosent av den produktive skogen er gammelskog.
• Verneområdenes andel av naturskogen har økt fra 18 til 21 prosent på fem år.
• I nasjonalparker er 65 prosent av skogen uproduktiv og 35 prosent produktiv, i naturreservater er det motsatt.
• Det er betydelig mer død ved i verneområdene enn i skog som ikke er vernet.

Det grenser til historieforfalskning når miljøorganisasjoner fortsetter å framstille det som om vi er inne i en negativ utvikling, og bidrar til et inntrykk av at skogeierne ikke medvirker med tilstrekkelig vern. Skogvernarbeidet er effektivt, og skogeierne over-leverer faktisk på vernearealer. Utfordringen nå er at statsbudsjettets bevilgninger til vern ikke følger interessen for å tilby gode arealer.

Midler til frivillig vern

Det frivillige vernet mangler nødvendige bevilgninger til å betale ut erstatning til alle skogeierne som har kommet med tilbud til staten. Det er en lang kø av vernesaker som ennå ikke er ferdig behandlet. Det sendes nå ut en rekke avslagsbrev på områder vernemyndighetene tidligere har signalisert at de ønsker å verne, med begrunnelse i manglende budsjett. I mange tilfeller skjer dette sent i prosessen og etter at det er lagt ned store ressurser til kartlegging, taksering og forhandling. Dette ødelegger troverdigheten til ordningen.

Det er to hovedmål med skogvernet:

• å bevare områder som er viktige for sjeldne og truete arter og naturtyper
• å bevare et representativt utvalg av skogsnaturen vår

Stortinget har vedtatt et mål om å verne 10 prosent av skogområdene. Nå er 5,2 prosent vernet. For å sikre variasjonsbredden er det lagt vekt på at også den mest produktive skogen vernes, ikke bare de mindre produktive områdene som er lite aktuelle for skogsdrift. Miljødirektoratets rapport viser at dette følges opp.

Miljødirektoratet slår også her fast at «økningen av den mest produktive skogen i naturreservatene er et tydelig tegn på at satsingen på skogvern de siste årene har gitt gode resultater». Det ville være konstruktivt om debatten nå kunne flyttes fra å skyte på skogeierne til å rette seg mot Stortingets manglende vilje til å betale for å verne. Det ville senke konfliktnivået og også styrke troverdigheten til aktørene i debatten.

Gudmund Nordtun, administrerende direktør i Glommen Mjøsen Skog