Hopp til innhold
Lukket hogst krever at du har god kunnskap om bestandet du skal skjøtte. Da må målinger til - her er Sverre Holm i aksjon. Foto: Roar Ree Kirkevold, Magasinet Skog

Det er redaktør Roar Ree Kirkevold i Magasinet Skog som har hatt med Sverre Holm til skogs for en rundtur med tema lukket hogst. Her følger Ree Kirkevolds grundige rapport fra skogturen:

Plutselig snakker alle om lukket hogst. Det finnes mange muligheter, men tilsvarende feller å gå i. Sverre Holm arbeider mye med lukket hogst og er skogeier selv.

Det er to viktige spørsmål: Hvor går det an å gjennomføre lukket hogst, og hvordan begynner jeg?

Som fagsjef hos Glommen Mjøsen Skog har Sverre Holm ansvaret for fjellskoghogsten hvor de er pålagt lukket hogst, og for 3300 dekar hvor det skal utføres lukket hogst i år. Det er 600 dekar mer enn det foreløpige rekordåret i fjor.

Hva vil du?

– Aller først skal du spørre deg selv om hva du vil med skogen din, sier Holm.

– Det er jo ikke sikkert at du skal produsere maksimalt med tømmer overalt, men at det å få til «skog hele tiden» er viktigere. Kanskje ønsker du en annen type skog å gå tur eller jakte i. Kanskje ligger skogen din nær en by eller et tettsted, og du deler den med mange andre som bruker den til tur og rekreasjon. Her skal vi uansett prioritere lukket hogst med bakgrunn i PEFC-skogstandard, sier han.

Det lange landet

Norge er et langstrakt land med mange forskjellige skogtyper. Dette sammen med alle de ulike skogeierne og ønskene, gjør at det finnes få absolutte svar.

I denne artikkelen vil vi være så konkrete som mulig for at du selv skal kunne vurdere det du ønsker å satse på. Husk at det ikke er snakk om å legge om hele skogeiendommen fra flatehogst til lukket hogst. Eiendommer som samlet er egnet for det, finnes antakelig ikke. Kanskje du kan velge ut noen områder hvor du kan drive, eller bestille lukket hogst.

– Velg områder over 25 dekar. Alt under blir fort for mye påvirket av områdene rundt. Så ville jeg valgt områder nær gården, eller i alle fall nær skogsbilvei. Da er det lettere å følge opp.

– Det aller viktigste er at du forstår at lukket hogst ikke er «close to nature», for å si det slik. Dette er intensivt skogbruk som aldri må forveksles med å opprette naturskog, eller som ender i urskog.

Driver du flatehogst, hogger du én gang med maskinene i løpet av 60-120 år. I lukket hogst er du inne med store maskiner flere ganger. Kanskje med 20 års mellomrom, påpeker han.

Jo da, lukkede hogstformer skal (ikke bør) vurderes overalt i forhold til den relativt nyreviderte PEFC-skogstandarden som du sikkert har hørt om. Den er en forutsetning for at du kan selge tømmer og skal sikre at skognæringen er bærekraftig. Alle, fra mikroorganismer til statsministeren, er tjent med det, men det er og blir intensivt skogbruk.

Voksestedet

  • Ikke for bratt
  • Riktig vegetasjonstype
  • God nok bæreevne til store maskiner flere ganger
  • Mulig å drive uten å spre råte
  • Lite vindutsatt
  • Riktige trær (ikke bjørk eller ren furuskog)
  • Nok tømmervolum per dekar (må måles på forhånd)
  • Diameterspredning med mange mindre tær
  • Gode forhold for naturlig foryngelse

Plukkhogst

Fram til rundt 1940-tallet ble skogene drevet manuelt med øks, håndsag og hest. Man plukket ut de største trærne og ingenting ble plantet igjen. I harde økonomiske tider, som på 1930-tallet, måtte svært mange hogge det de kunne få solgt for å overleve på eiendommen.

Skogene ble rasert, og ordet «plukkhogst» ble etter hvert et skjellsord. Lukkede hogstformer er noe annet. Du skal drive slik at det alltid er nok trær på området til at du holder produksjonen oppe.

– Minimum 20 kubikkmeter per dekar, hevder Holm. Dessuten må det være, eller kunne bli, stabile trær som ikke blåser ned. Det betyr krone, altså greiner, på minimum 50 prosent av stammehøyden. Da har treet også ei rot som er stor nok til at treet reagerer bra på å få mer luft og lys slik at det vokser mer fram til neste hogst.

Dette feltet ble hogd i 2002 som en del av et program for lukket hogst (kontus) som Glommen og Mjøsen gjennomførte sammen. De tok ut 10 kubikkmeter tømmer per dekar i 2023. Fra 2002 til 2023 har tilveksten vært på 0,5 kubikkmeter per dekar og år. Feltet kan stelles som bledning fremover med omtrent samme produksjon som ved flatehogst. Foto: Roar Ree Kirkevold

Tre muligheter

– Vi skiller mellom tre forskjellige former for lukket hogst, forklarer Sverre Holm.

De er skjermstillingshogst, gruppe-/småflatehogst og bledningshogst.

Velger du skjermstillingshogst, lar du 15-40 store trær stå igjen per dekar. Disse skal gi frø og lystilgang nok til at det kommer ny skog under. Når denne underskogen er stor nok, hogger du skjermstillingen på en måte slik at du ikke ødelegger alle de nye trærne.

– Ser du slike felt rett etter hogsten av skjermen, er det lite som skiller området fra tradisjonell flatehogst.

Gruppe-/småflatehogst betyr å dele inn området i småflater. Hver småflate er på under to dekar. Disse hogger du i et system hvor flatene rundt den du hogger blir stående. Da slipper du nok lys ned på bakken til at du får opp ny skog av frøene fra trærne rundt. Om kanskje 20 år, hogger du et tilsvarende område ved siden av det første. Slik holder du på til de småflatene du hogg først igjen er hogstmodne.

– Helt ærlig, så ser vi i praksis at dette går bra et par ganger, men så får du ofte problemer ved at du må kjøre gjennom andre småflater for å komme til de nye småflatene.

Holm trekker pusten. Det skinner igjennom at skogbruk ganske ofte foregår utendørs og ikke på et teoretisk tegnebrett.

Den tredje muligheten er bledningshogst. Har du ikke master i skogfag, sier ordet bledning lite, men det er å sjikte skogen.

Sverre Holm forklarer komplekse forhold ved lukket hogst. Foto: Roar Ree Kirkevold

Like klok? Ikke rart.

I slike områder må du hogge de største trærne slik at du får så mye lys ned på bakken at nye trær kommer opp.

Aller oftest snakker vi om gran. Furu og særlig bjørk krever så mye lys at dette blir vrient. I skog med god sjiktning, hogger du for eksempel alle trær med brysthøydediameter over 35 centimeter. Dette kalles måldiameterhogst. I tillegg hogger du trær som åpenbart konkurrerer med de trærne du vil satse på som produksjonstrær fram til neste hogst.

– Står to graner tett, så hogg det dårligste selv om det ikke er over minstemålet.

Ved bledningshogst gjelder det å skaffe nok småtrær, og i tillegg trær i alle størrelser opp til de få virkelig store som hogges i neste omgang, for eksempel om 20 år. Det er det som heter sjiktning. Trær i mange høyder og diameter. I flere sjikt, altså.

– Hogstene underveis til flersjiktet skog, kalles omstillingshogster. Det skal vi ikke snakke mer om her, sier Sverre Holm.

Dette feltet ble tynnet én gang, og er nå i hogstklasse fem. Holm vurderer området som «noenlunde egnet for lukket hogst». Nå skal de største trærne over en avtalt diameter, pluss de konkurrerende trærne, tas ut for å skaffe lys og frø på bakken. Fare for ustabilitet krever forsiktigere inngrep her. Foto: Roar Ree Kirkevold

Måle

Nå forstår du at lukkede hogstformer krever mer av deg, skogbrukslederne og ikke minst entreprenørene og sjåførene. En god planlegging av lukket hogst er vanskelig uten skikkelige målinger i skogen. Skogbruksplandataene sier oftest ikke nok om diameterspredningen i skogen.

Det finnes flere målemetoder. Legg ei line gjennom skogen og mål diameter i brysthøyde på alle trærne som står 2,5 meter på hver side av lina. Da ser du diameterspredningen. Mål gjerne også grunnflatesummen og trehøyden i skogen.

– Sørg for at det alltid står minimum 20 kubikkmeter tømmer per dekar igjen etter hogsten. I praksis må du derfor kanskje vente i noen år før du hogger første omgang. Jeg vil helst ha over 30 kubikkmeter per dekar før jeg hogger.

Denne skogen ble naturlig forynget med gran under en skjerm av gran og bjørk som senere ble hogd. Området ble tynnet for 15 år siden, og det skal gjennomføres en måldiameterhogst. Det betyr her at alle trær over en beregnet diameter i brysthøyde skal ut. Siden hogst i dag ville gi for lite gjenstående skog (mindre enn 20 kubikkmeter per dekar), er første hogst utsatt i fem år. Foto: Roar Ree Kirkevold

Skader

Råte er den store stygge ulven her. All lukket hogst bør gjøres vinterstid uten råtesporer i lufta. Fordi du i bledning tar ut et mindre volum pr daa, blir det også mindre bar og topper til å armere veiene med. Særlig virker det ved senere hogster hvor stikkveiene allerede er opparbeidet.

Siden du skal inn flere ganger, må du planlegge stikkveiene ekstra nøye. De bør være 4,5 meter brede og så rette som mulig. Området må kunne kjøres uten for store kjøreskader på bakken. Røttene er avgjørende viktige, og lengden på kranarmen begrenser avstanden mellom veiene.

Hvor?

Ekspertene er ikke enige om hvor stor del av skogen som egner seg for lukket hogst. Noen hevder maks fem prosent, mens andre tror mer på 30. Prosenten avhenger av forutsetningene som brukes. Uansett peker Holm på noen viktige kriterier:

Området må ikke være for bratt. Da ruller de felte trærne inntil de som står igjen, og råtesmitten spres fort. Så må du vurdere vegetasjonstypen.

– Blåbær og småbregner er bra, og det kan ikke blir for god mark for lukket hogst, sier Holm. Han advarer mot lukket hogst på tørr og dårlig mark som egner seg for furuskog. Er hovedmålet å utnytte skogsmarkas produksjonsevne optimalt, så dropp lukket hogst der du finner røsslyng og blokkebær.

Vi nevnte farene ved særlig bløte områder. Siden vi forventer mindre tele, blir det fort store kjøreskader også om vinteren.

Holm lister opp flere kriterier: Trærne må tåle fristilling (vindstabile med dyp krone), nok tømmervolum per dekar, diameterspredning med mange små trær og sjekk at foryngelsen er god nok. Det siste ser du utfra antall små trær som kommer i lysåpningene.

Planlegg

Finn først ut hva du vil med skogen din. Tømmer, glede, jakt eller annet.

Flere kan hjelpe deg. Skogbrukslederne skal kunne lukket hogst nå. De skal ikke minst kunne advare deg i områder hvor du sannsynligvis vil få trøbbel.

Holm minner om at i lukket hogst skal du hogge de største trærne. Noe av gevinsten ligger i å kompensere færre trær med større dimensjoner.

– Da nytter det lite med «selvgående hjulvisper», sier han og sikter til entreprenører som snirkler seg mellom trærne med smått utstyr.

– Lag rette veier selv om du må felle noen trær ekstra, og bruk dyktige entreprenører med erfarne tynningssjåfører og store maskiner.

Så ber han deg legge vekk ryddesaga.

– La buskaset stå. Når du skal felle store trær, må dette gjøres i åpningene hvor det kommer flest nye trær. Da behøver du alle de små trærne for å få noen uskadde opp.

Her ser det ut til at lukket hogst kan gå fint, men årsaken til at granene er av forskjellig størrelse, er at alle står og sturer på furumark. - Hogg alt i morgen, men la de store furutrærne stå med inn i det neste omløpet som livsløpstrær. Markbered og plant furu, råder Sverre Holm. Foto: Roar Ree Kirkevold

Nytenking

Gran er ekstremt skyggetålende. Smågranene kan stå i flere tiår før de «skyter i været» som en følge av at de store trærne rundt er borte og mer lys kommer ned på bakken. Sverre viser smågraner som står klare i blåbærlyngen i påvente av at det blir deres tur til å vokse.

Han viser også et felt hvor det tilsynelatende kommer mye gran i forskjellig størrelse under kjempestore furutrær.

– Her ser det fint ut. Flersjiktet og greier, sier han, men advarer:

– Dette er ren furumark. Her ble furu satt igjen som frøtrær, men granene tok over slik de nesten alltid gjør, særlig uten markberedning. At de har forskjellig størrelse, er fordi de sturer.

Furumark egner seg dårlig for lukket hogst. Til det er furutrærne for lyskrevende. Da blir produksjonen per dekar for liten.

– Hogg alt, markbered og plant furu, råder han hardt og brutalt.

Forutsetningen er at du har kontroll på elgstammen. Ellers blir furuplantingen kun rådyrt elgfôr. Ikke alt er som det ser ut til. Derfor trenger du råd fra fagfolk som har erfaring i praksis.

– Der lukket hogst egner seg, får du en flott skog, og du slipper alle utgiftene til planting og ungskogpleie. Bare det er gull verd, sier Holm.

Du visste kanskje ikke at skogbrukslederne hans har budsjetter på hvor mange dekar som blir drevet med lukket hogst? Det er altså ikke «tømmer i dag, for enhver pris» som gjelder.

– I framtida vil vi se mye mer til lukket hogst, men flatehogst vil fortsatt være dominerende så langt vi kan se. Det kan være krevende å legge om til lukket hogst, men skjærer det seg tar omstillingen tilbake til flatehogst kun tiden det tar å hogge alt.

Fordeler og ulemper med lukket hogst

Fordeler 

  • Bra for deg som ikke liker åpne hogstflater
  • Bra for mange arter av planter og dyr (biologisk mangfold).
  • Gir «skogfølelse» hele tiden.
  • Flott i bynære områder og der det ferdes mye folk.
  • Slipper planting, markberedning og ungskogpleie.
  • Flere mulige teknikker som skjermstilling, gruppe-/småflatehogst eller bledning gjør at du kan være mer «skogbruker».
  • Kan gi opp mot like stor tømmerproduksjon som ved flatehogst.
  • Bra hvis du også selger opplevelser, jakt og andre turistbaserte tjenester.
  • God løsning for å ivareta andre naturelement som krever stabilitet i skogbildet

Ulemper 

  • Krever mer kunnskap av deg som skogeier.
  • Krever tålmodighet og kanskje lavere produksjon i en lang omstillingsfase.
  • Må påregne større hogstkostnader.
  • Området må egne seg (grunnforhold, helning, mulighet for foryngelse og andre fysiske forhold).
  • Må få tilgang i flere perioder.
  • Stor usikkerhet om hvordan råte vil utvikle seg.
  • Ingen har erfaring med lukket hogst innenfor dagens klimaendringer. Hvordan lukket hogst med hyppige hogstinngrep vil påvirke skogens evne til å tåle klimaendringene, er usikkert.
  • Bledningshogst blir som regel en homogen granskog, uansett om gran er rett treslag eller ikke.