Hemstad blir styremedlem i den europeiske organisasjonen for familieskogbruket

Hemstad har vært styreleder i Glommen Mjøsen Skog siden 2020, og ble nylig valgt som styreleder i Norges Skogeierforbund for en ny toårsperiode. Det er i kraft av dette nasjonale vervet at hun stilte til valg som styremedlem i CEPF forrige uke.

Sammen med representanten fra Slovenia ble hun på generalforsamlingen i Finland 8. juni valgt inn i det nå 11 manns- og en kvinne-sterke styret for CEPF. Hemstad er med dette første kvinne i styret.

– Det skulle i grunn bare mangle at det nå kommer en kvinne inn i styret. Med Glommen Mjøsen Skog i ryggen er jeg stolt av at vi har bidratt til denne milepælen. Jeg setter stor pris på den tilliten jeg er vist, sier Hemstad, og understreker at det er solid representasjon av kvinner i sekretariatet for CEPF.

Den boreale skogen i Norden

Hemstad har vært observatør i CEPF styret i to år allerede, og er svært opptatt av de viktige prosessene som nå pågår.

– Med det presset vi nå har på skogbruket fra EU og -kommisjonen, er det viktig at vi her i nord har bred representasjon i CEPF. Styreleder Sven-Erik Hammar er svensk, Finland og Latvia er også representert i styret. Den boreale skogen vi forvalter er kjempeviktig for klima med sitt store karbonlager. I over 100 år har vi drevet systematisk overvåkning av skogene i Norden, og utviklet en bærekraftig skogforvaltning med blant annet planteforedling, planting og ungskogpleie. Vi har mye å bidra med, og det er viktig at vi står samlet om vårt bærekraftige skogbruk, sier hun.

Sentralt for styret framover er arbeidet mot valget av nytt EU-parlament og -kommisjon i 2024.

– Jeg er opptatt av mangfoldet i det europeiske skogbruket, og vil jobbe aktivt med å øke forståelsen for vårt nordiske boreale skogbruk, som er svært forskjellig fra skogbruket i for eksempel Sør-Europa. Derfor må også politiske rammebetingelser ta høyde for regionale og naturgitte forhold og variasjoner, sier Hemstad.

Påvirkes av regelverk

Selv om Norge ikke er medlem av EU, gjør EØS-avtalen og klimaavtalen med EU at også vi her hjemme påvirkes i stor grad av EUs politikk og regelverk.

– EU har formelt sett ingen felles skogbrukspolitikk, slik de har med landbrukspolitikken, men EU-kommisjonen har likevel kommet med mange forslag de siste årene som omhandler biologisk mangfold, fornybar energi, klima og omsetning av tømmer. Det er derfor svært viktig for oss skogeierne at vi følger med på forslagene som kommer derfra, sier hun.

Et eksempel er LULUCF-regelverket, som skal bidra til å redusere klimautslippet i Europa med 55 prosent innen 2030. Slik det foreligger nå hensyntas ikke den vesentlige langsiktige rollen skogen har i Norge, heller ikke at den binder CO2 tilsvarende halvparten av Norges årlige utslipp. Med dette forslagets vil redusert hogst og mindre bruk at tre fort bli løsningen for at de kortsiktige målene skal nås.

– Jeg er helt klar på at vi i Norge ikke kan godta dette regelverket slik det står nå, avslutter Hemstad.