Holth&Holth i debatt om meldeplikt på hogst

Det retoriske spørsmålet oppsummerer essensen i diskusjonen på fagkonferansen i regi av Besøkssenter Skog på Norsk skogmuseum 19. mars. Tittelen på arrangementet var «Har vi kontroll over bruk av skog?». Programmet tok for seg blant annet effekter av skogbruk på biologisk mangfold, kartlegginger og kunnskapsgrunnlag, juss og vern.

Etter rekken av fagforedrag ble dagen avsluttet med panelsamtale mellom fire av foredragsholderne:

• Even Bergseng, skogsjef i NORSKOG
• Einar Wilhelmsen, generalsekretær i SABIMA
• Fredrik Holth, jurist i Holth & Winge
• Yngve Holth, næringspolitisk sjef i Glommen Mjøsen Skog SA

Foreslo generell meldeplikt for hogst

Jurist Fredrik Holth i firmaet Holth og Winge har de siste par årene engasjert seg aktivt i samfunnsdebatten og overfor kommune-Norge om lovreguleringen av skogbruk. Hans foredrag munnet ut i tre forslag:

• Generell meldeplikt for hogst, for å sikre kunnskap før hogst gjennomføres.
• Hjemmel for å nedlegge midlertidig forbud mot hogst, for å sikre at hogst ikke gjennomføres før oppdatert kunnskap foreligger.
• Strengere reaksjonsregime overfor useriøse aktører, for å sikre reaksjoner mot alvorlig miljøkriminalitet.

Gir 400 saker i året i én kommune

Siste foredragsholder før paneldebatten var Erik Stenhammer, som er landbrukssjef i Elverum kommune. Elverum har de siste årene vært landets største skogbrukskommune målt i tømmeravvirkning. I Elverum er 1,5 årsverk øremerket skogbruk. De er ute på 120-150 saker i felt hvert år, og behandler eksempelvis 1000 skogfondsaker.

Stenhammer sa at meldeplikt vil innebære å håndtere 400 saker i året.

– Jeg mener det vil være umulig å effektuere. Det ville øke ressursbehovet og skape mer byråkrati. Da må man stille seg spørsmålet: Hva får vi ut av det, og hva er hensikten? Får vi noe mer kunnskap ut av det? Jeg mener meldeplikt har en svært uklar gevinst, sa Stenhammer.

Hans foredrag hadde tittelen «Går det åt skogen med skognaturen?», og han avsluttet med å si nei til sitt eget spørsmål:

– Forutsatt at skogeiere og skogbruksnæring følger skogbruksloven, regelverket og de 30 kravpunktene i Norsk PEFC Skogstandard, så gjør det ikke det, sa Stenhammer.

Aldeles ikke lovløst

Stenhammers budskap bekreftet mye av det som skogbrukets representanter hadde tatt for seg tidligere på dagen. Skogsjef Even Bergseng i NORSKOG gikk gjennom hvilke reguleringer som setter rammer for skogbruket.

– Man kan nærmest få inntrykk av at skogbruket er lovløst, men det er jo aldeles ikke det. Det er en lang rekke lover som regulerer skogbruk, og i tillegg har vi sertifisering gjennom PEFC, FSC og ISO-standardene, sa Bergseng.

Systemer, kartlegging og kontroll

Næringspolitisk sjef Yngve Holth i Glommen Mjøsen Skog var bedt om å ta for seg balansen mellom menneskenes behov og naturmangfold.

– Skogeierne forvalter over en tredel av Norges areal, og er dermed landets største arealforvalter. Vi skal prøve å nå flere mål enn ett. Skulle vi nå kun ett mål, biologisk mangfold, hadde det vært lett. Men samfunnet trenger produkter av tre, og alle her bruker produkter fra skogen hver eneste dag, sa Holth.

Han la vekt på at politikere og myndigheter har laget systemer som skal sikre denne balansen.

– Systemer, kartlegging og kontroll er bra. Og det er lett å kontrollere oss. Vi tar gjerne mer kontroll, sa Holth.

Staten styrer hva som skal vernes

Også når det gjelder miljøverdier, er det en tydelig oppgavefordeling.

– Skogbrukets ansvar er å levere nøkkelbiotoper. Men obs: Ikke flest mulig. Vi skal plukke ut representative utvalg best mulig. Det er vår oppgave, sa Holth.

Vern, derimot, det er Statens oppgave.

– Skogeierne stiller med skogarealer ut fra prioriteringer som Staten velger. Merk at naturskogkartet som er på agendaen her i dag, peker på arealer som i snitt er nedprioritert for vern fra Statens side. Og merk også at det ikke står på skogeierne, det er helt greit for skogeierne å verne mer naturskog, sa Holth.

Han dro slutningen at det viktigste er å klargjøre mål.

– Hvis det egentlige formålet i diskusjonen er å definere ikke-hogst, så er det bedre å jobbe med frivillig vern enn å foreslå meldeplikt eller søknadsplikt som vil kreve saksbehandling av 13.000-20.000 saker i året, sa Holth.

Nå Stortingets mål om 10 prosent vern

I avslutningsdebatten terpet både Yngve Holth og Even Bergseng på hva som er målet med meldeplikt, uten å få svar på hvordan det skal gi økt kunnskap.

Generalsekretær Einar Wilhelmsen i SABIMA tok til slutt opp et annet tema som det ble en viss grad av enighet om.

– Vi må sørge for å nå Stortingets mål om vern av 10 prosent av skogen i Norge. Så må vi se på hvordan vi skal bevare 20 prosent til, innenfor andre systemer, sa Wilhelmsen.

Han fikk støtte for dette:

– En god ende å starte i. Vi må først finne ut hvor mye skog vi skal sette av til ulike arealkategorier, og så finne virkemidler, sa Holth.