Høringsuttalelsen fra Norges Skogeierforbund støtter en innføring av en frist for hvor lenge landbrukseiendom kan være dødsbo. Det legger til rette for å forvalte eiendommens ressurser på best mulig måte gjennom aktivt eierskap. Det vil også gjøre det enklere å gjennomføre fellestiltak der flere grunneiere er med.
Viktig å minne om årsaken til at dødsbo en stor eiergruppe
– En høringsuttalelse bør påpeke at det er konsesjonsloven med prisregulering, boplikt og en medfølgende følelse av at man gir fra seg verdier som er kjerneutfordringen rundt at dødsbo i mange tilfeller blir liggende lenge. En tidsfrist er jo en innskrenking av retten til selv å bestemme, men det virker fornuftig. En offentlig regulering medfører altså at man må inn med ytterligere lovpålegg, sier næringspolitisk sjef Gunnar A. Gundersen i Glommen Mjøsen Skog.
– Lovendringen bør, etter min mening støttes, men en høringsuttalelse kan inneholde en påminnelse om mye av årsaken til at dødsbo faktisk er en stor eiergruppe i norsk landbruk, sier han.
Fristen bør være på 3 år. Det innebærer en samkjøring med de andre fristene i arv- og skiftelovgivningen. Ifølge høringsnotatet overfører hovedtyngden av arvinger i praksis eiendommen til ny eier i løpet av ett til tre år. Det bør være adgang til å be om forlengelse av fristen dersom særlige grunner foreligger.
Fristen bør gjelde for både offentlig og privat skifte. Offentlige skifter tar erfaringsmessig lang tid, fordi det kreves enighet mellom arvingene. Ulempene ved at en landbrukseiendom blir liggende som dødsbo, er de samme, enten eiendommen skiftes privat eller offentlig.
Høringsfristen er 7. september
