De reglene som nå ligger til behandling er både uklare og avviker til dels betydelig fra det som tidligere har vært godt, bærekraftig skogbruk.
Vi er derfor helt på linje med CEPF – den europeiske sammenslutningen for privat skogbruk i Europa – når de skriver at de frykter det EU nå er i ferd med å vedta.
For det første er det en stor fare for at EU gjennom Taxonomy-regelverket flytter beslutningsmakt for skogpolitikk fra det enkelte land og til EU sentralt.
For det andre fryktes det at EU Kommisionen har for høye ambisjoner på for kort tid uten å lytte til motargumentene.
13 land stemte mot
Taxonomy slik det ligger inneholder også en rekke fagre ord – for eksempel «improved forest management», «close-to-nature forestry», «stakeholder consultation for forest management plan» and «afforestation plan» – som ingen egentlig kjenner innholdet i eller konsekvensene av og hva det dermed vil medføre for den enkelte skogeier.
Det vi kan si nokså sikkert er at Taxonomy kan komme til både å endre hva som tradisjonelt har vært oppfattet som et bærekraftig skogbruk og det kan komme til å bety vesentlig byråkratisering av næringen gjennom krav til skogbruksplaner, oppdatering av disse, hogstrestriksjoner på eiendomsnivå etc, etc.
Det er et sterkt signal at 13 land har stemt i mot, deriblant Sverige og Finland og andre av EUs skogrike land. Bekymringene er mange. Det jobbes hardt for at de skal bli lyttet til.
Store konsekvenser
Konsekvensene for skogbruket blir blant annet at alle skogeiendommer over 130 mål må ha skogbruksplan, og det skal utarbeides klimaplan for eiendommen. Klimaplanen skal vise opptak og utslipp over en periode på 30 år . Det er ikke tvil om at kravene vil medføre betraktlig merarbeid og kostnader for skogeierene. I det nordiske skogbruket tar det mer enn 30 år fra en hogst er gjennomført til CO2-bindingen er på samme nivå som før hogsten, så dette kan bli en stor utfordring for skogbruket.
