Juristenes forslag til endringer av skogloven: Hva er det egentlig man ønsker?

Jurister med fokus på miljørett

Professor Ole Kristian Fauchald (UiO) hadde en historisk tilnærming til skoglovgivningen, og viste bl.a. til at man i mellomkrigstiden ønsket å styre skogbruket gjennom kommunale vedtekter. Skogkommisjonen av 1951 ledet fram til en mer produksjonsrettet lov i 1965, og i perioden etterpå har vi fått en lovgivning basert på mange pliktregler mot skogbruket og få plikter for kommunen. Han pekte også på at loven framsto som umoderne med at såkalte tredjemannsinteresser (allmennheten) ikke er ivaretatt i loven, og at dette strider mot internasjonale forpliktelser. Disse forpliktelsene, bl.a. EU-forhold, tilsier alene en helt ny innretning i skogloven, fortsatte Fauchald.

Førstestatsadvokat Hans Tore Høviskeland baserer sitt syn på lovgivningen på et lavt antall anmeldelser og reaksjoner kombinert med at det er mulig å tjene penger på å drive skogbruk. Dessuten er det umulig å rette reaksjoner mot omsetningsaktører som skogeierandelslag med hjemmel i loven, mener han.

Dosent Fredrik Holth (NMBU) kom med fem konkrete forslag til endringer av lovgivningen. I det alt vesentlige gikk dette ut på å innføre søknadsplikt og mer detaljerte regler.

Kristine Jacobsen (NORSKOG) kommenterte Fredrik Holths forslag, og påpekte det spesielle i at man verken diskuterer hvilke mål man ønsker å oppnå eller i hvilken grad strengere lovregulering er det beste virkemiddelet for å nå målet. Man går rett på forslaget om flere bestemmelser og overføring av beslutninger fra privat til offentlig sektor. De foreslåtte tiltakene vil minimum kreve 100-150 nye årsverk. Er man sikker på at dette er en presis og hensiktsmessig bruk av offentlige ressurser, spurte Jacobsen.

100 prosent av norsk skogbruk er sertifisert

Per Skorge (Norges Skogeierforbund) viste til at det drives aktivt skogbruk på ca. 40.000 eiendommer som har ulike beslutningstakere med ulike mål. FNs naturpanel mener et viktig virkemiddel i naturforvaltningen er bruk av standarder og sertifisering. I Norge er den sertifiserte andelen 100 prosent. Samtidig må man ha menneskene med seg når man skal få til endringer, og skogbruket er nå inne i en fase med betydelige endringer.

Christian Steel (Sabima) startet med at mye av utviklingen i skogen går i feil retning. Han tok også til orde for at man burde bytte ut uttrykket eiendomsrett med eiendomsprivilegier. Han fortalte også at han hadde deltatt i gruppen som framforhandlet den reviderte skogstandarden, men påsto at det var skogeierne som hadde trukket konklusjonene. Derfor mente han også at det måtte flere regler til.

Ønsker metodisk og faktabasert tilnærming

Fra Glommen Mjøsen Skogs side var det interessant å være til stede og høre resonnementene i sammenheng. Det er veldig spesielt å høre Steel som hevder at det var en gruppering som konkluderte i revisjonen av ny standard, til tross for at protokollen enstemmig er signert av 15 organisasjoner.

Det at Økokrim framstiller skognæringen som en næring som nærmest er basert på regelbrudd, viser jo også at man baserer virkelighetsoppfatningen sin på NRKs fordreide bilde av norsk skogbruk. Vi mener det er bedre å ha en metodisk og faktabasert tilnærming til diskusjonen rundt norsk skogbruk.

Viktig rolle i kommunene

For å få realisert et enda mer nyansert, variert skogbruk samtidig som det skal leveres råstoff inn en grønn industri, trenger vi samarbeid mellom offentlig og privat sektor. Derfor er det viktig at kommunene blir med på laget og også fyller sin kontrollfunksjon. Men at ressursknappheten i kommunene blir noe bedre av å måtte rekruttere 150 nye årsverk for å behandle hogstsøknader, tviler vi på.

Nå er det vel nok ikke så oppsiktsvekkende at jurister kommer med forslag om mer lovregulering. Men inntrykket fra møtet 27. september er at forslagsstillerne ikke har spesielt utviklede analyser om hva man skal oppnå og hvordan man skal nå dit. I mellomtiden får vi i næringen jobbe på med stadig å forbedre kvaliteten i alle ledd.