Innlegget signert næringspolitisk sjef Yngve Holth i Glommen Mjøsen Skog er publisert i en rekke aviser:
Vi som jobber i skogbruket, undrer oss over at karbon lagret i gammel barskog blir framstilt som et stabilt karbonlager. Samtidig bringer media jevnlig nyheter om stormer, branner, tørke og insektangrep som rammer gammel skog. Når nå klimaet er i ferd med å endre seg med hyppigere stormer og lengre tørkeperioder, ser vi tydelig utfordringene med et karbonlager som består av gamle trær.
De europeiske skogene var voldsomt hardt utnyttet fra 1600-tallet til utpå 1900-tallet. Over hele kontinentet kom det i stand store skogreisningsprogrammer utover 1900-tallet, særlig etter 1. verdenskrig. Den store økningen i skogareal og skogvolum som har skjedd i Europa, begynte da. Økningen har fortsatt. I perioden 1990-2020 økte skogarealet i Europa med 10 prosent.
I Norge begynte vi å bygge opp skogressursene igjen i mellomkrigstiden. Dette fikk særlig fart etter 2. verdenskrig. I løpet av de 100 siste årene har volumet i de norske skogene økt til det tredobbelte, og er nå tilbake på førindustrielt nivå.
Høy alder og redusert vitalitet
Men intet tre kan vokse inn i himmelen. Mens et pengebeløp kan stå på en konto og forrente seg med rentes rente i uendelig tid, vil skog etter hvert bli gammel. Og ved høy alder går vitaliteten ned. Tilveksten svekkes, og vi får mer naturlig død.
I et oppslag på nrk.no 3. mars omtaler NRK at det store nettoopptaket i norske skoger går nedover. NRK refererer til en studie som viser den samme trenden på europeisk nivå. Årsaken til nedgangen i nettoopptak er oppgitt å være hogst, for lite påskoging og skogdød. Og det er selvsagt riktig. Nettoopptaket av karbon er nødvendigvis brutto opptak minus hogst og naturlig død. Men i artikkelen utelater NRK bakgrunnen for nedgangen: Den store oppbyggingen av skogvolum flater nå ut av helt naturlige årsaker, fordi den skogen som ble etablert for lenge siden nå er gammel. Og med klimaendringene framskyndes denne endringen.
Et ganske utrolig scenario
Det er fullt mulig å øke tilveksten og dermed opptaket i norsk skog, ved å erstatte gammel skog med ny skog som vokser bedre. Men problemet er at effekten kommer fram i tid. Klimaavtalene og -modellene har sine målepunkt allerede i 2030 og 2050. Det passer dårlig med skogens langsomme omløp. Da kan – bakvendt nok – det å redusere hogsten framstå som den eneste måten å opprettholde nettobindingen i skogen på.
Det er et ganske utrolig scenario: Tilveksten i norsk skog vil gå nedover og naturlig død vil øke. Det kan man kompensere ved å redusere avvirkningen. Og når nettoopptaket synker ytterligere, kan man hogge enda mindre. Til slutt er det ingen hogst igjen. Det tømmeret man da ikke lenger tar ut, kan man gradvis erstatte med olje, stål og betong. Og når driveren i dette er at vi får stadig mer gammel skog, kan man jo tenke over om det er sannsynlig at dette framtidige karbonlageret blir mer eller mindre stabilt.
Dagens skogdebatt er urovekkende. Verdens forbruk av olje og kull øker. Det vil enkelte naturvernkrefter motvirke ved å bruke mindre råstoff fra karbonets kretsløp. Forstå det den som kan.
