I en lastbærer dypt inne i Indre Østfolds skoger sitter Karoline Løkeberg (22). At Karoline skulle ende opp i en skogsmaskin var det få, om noen, som hadde trodd for bare et par år siden. Nå hogger og frakter hun tømmer hver dag, og stortrives. Men hvordan havnet hun her?
– På videregående drev jeg med håndball og gikk på toppidrettslinja. Jeg begynte på radiografstudier på Oslo Met, men så kom korona. Jeg sluttet, og var usikker på hva jeg skulle gjøre, forklarer Løkeberg i en pause fra lastbæringen.
– Faren min eier en hogstmaskin, og tilfeldighetene ville ha det til at han jobbet i en skog rett bak familiegården. Hadde det ikke vært for at den stod i nærheten, ville jeg nok aldri blitt med ut for å prøve, smiler hun.
Karoline ble bitt av basillen. Hun bestemte seg for at dette var noe hun ville prøve. Hun søkte seg til Evenstad, men omtrent samtidig startet Kjelle videregående skole opp sin skogfaglinje. Karoline tok kontakt, og fikk et spesialtilpasset opplegg hvor hun gikk skogfag Vg2 på dagtid og tok opp fagene på naturbruk Vg1 på egenhånd.
– Jeg fikk prøve meg litt hos Holth Skogsdrift det året, og det er også her jeg har fått lærlingplass. Her har jeg blitt tatt godt imot, og har fått muligheten til å prøve og feile, forklarer hun.
Overraskende karrierevalg
Det var få, om noen, som hadde trodd at Karoline skulle ende i en skogsmaskin.
– Det var nok mange som ble overrasket, ja. De nærmeste vennene mine visste at jeg alltid har vært glad i maskiner, men ettersom jeg begynte på radiografstudiene var det ikke så mange som hadde sett for seg at jeg skulle ende opp med dette. Jeg er fra gård, så det faller seg litt naturlig. Likevel tok det tid før jeg turte å prøve.
Karoline skulle ønske at allerede da hun gikk på ungdomskolen fikk vite om hvilke arbeidsmuligheter som ligger i skogen, hun tror det er noe av årsaken til at få velger å arbeide med skogbruk.
– Jeg tror jeg den gangen ikke fikk vite at naturbruk var et alternativ. Det var bare de klassiske yrkesfagene som helse og elektro. Jeg tror flere hadde valgt denne retningen om de visste om muligheten.
Traff blink
Hun tok en sjanse, men har virkelig truffet blink i yrkesvalget. På sikt kan hun tenke seg å bli skogbruksleder, men det er et stykke frem dit. Først skal hun ta fagprøven og få noen års erfaring med i bagasjen.
– Det beste med å jobbe i skogen er at man får se så mye nytt, samtidig som man møter på nye utfordringer hver eneste dag. Man vet aldri hvordan en arbeidsdag blir før man kommer til stedet man skal jobbe, og får se hva som møter en. Hun forteller at hun fikk med seg et solid grunnlag fra skolegangen på Kjelle.
– Det var et stort fokus på PEFC. Vi hadde et eget fag om miljø og klima, der det ble lagt stor vekt på hvordan man skal operere i skogen. Selve kjøringen trente vi på med simulator, men den virkelige treningen fikk jeg da jeg fikk prøve meg i maskin. Jeg tror at dette er et yrke de aller fleste får til.
– Blir det aldri ensomt å kjøre så mange timer alene?
– Som oftest kjører vi to stykker på hvert lag. Da prøver vi å spise lunsjen sammen og ha det litt sosialt. Ellers så prater jeg jo med skogbruksleder, skogeier og tømmerkjører, så det er ikke sånn at man er helt alene. Jeg skal heller ikke legge skjul på at det blir noen timer med radio, podkast og musikk hver dag, smiler hun.
Prøv!
Karoline kommer med en klar oppfordring til de som har lyst til å prøve, men ikke tør.
– Det viktigste er å tørre å prøve. Jeg turte ikke med en gang, men det er ikke så skummelt som man tror. Dette er en bransje som ønsker seg nye folk. Myten om at man må være stor og sterk stemmer ikke. Jeg er 160 centimeter høy, og det har gått veldig fint for meg, sier Karoline Løkeberg.
Hun klatrer inn i førerhuset på lastbæreren og setter kursen inn i skogen igjen. Det er nemlig tømmer som må hentes ut før tømmerbilen ankommer.
Det viktigste er å tørre å prøve. Myten om at man må være stor og sterk stemmer ikke. Jeg er 160 centimeter høy, og det har gått veldig fint for meg, sier Karoline Løkeberg.
Næringen jobber aktivt med rekruttering
Skognæringen står samlet i arbeidet om å øke rekruteringen til skogbruket. Ferske tall viser behovet for økt rekruttering.
I et dialogmøte med landbruks- og matdepartementet om rekruttering til skognæringen la Norges Skogeierforbund fram oppdaterte tall om rekruttering til bransjen.
Siden 2012 har antall elever ved VG2 skogbruk svingt noe, men i 2022 pekte pila oppover. I sum var det like i overkant av 100 elever, det høyeste antallet på over 10 år.
Videre så de på ståa blant skogsmaskinførere. Det er i Norge 1200 som arbeider i skogsmaskin. De er fordelt på 250 bedrifter i distriktene. Gjennomsnittsalderen på maskinførerne er 55 år.
Høy alder preger også de ansatte innen skogfaget. I løpet av de neste 10 årene vil 20 prosent av de ansatte gå av med pensjon. I sum utdannes det 25 bachelorstudenter og 15 masterstudenter årlig.
– Næringslivet har levert
Jan Gaute Lie, rådgiver i Norges Skogeierforbund, forklarer at det ble etablert oppfølgingstiltak utover lærlingtilskuddet. Det er korte filmer for sosiale medier, rettet mot ungdom mellom 15 og 20 år, samt å nå skolenes rådgivere. Videre ønsker de å fange gode regionale prosjekter som kan utvikles på et nasjonalt nivå. Lie forteller at Velg Skog har fått midler til et nasjonalt JOB:U- prosjekt av verdiskapningsfondet. I dette prosjektet inkluderes også arbeidet med å formidle kunnskap om skog og skogbruk til rådgivere og veiledere i skoleverket.
– Vi har per i dag ikke har lykkes med å få til tilpassede lærlingetilskudd for kapitalintensive småbedrifter, men for en samlet verdikjede er det viktig å arbeide videre med denne saken, forklarer Lie.
– I dialoggmøtet ba vi om at det må etableres et «OPS» (offentlig privat sektorutvikling) for rekruttering i skog- og trenæringa – fra videregående opplæring til masternivå. Fra oss på skogsiden vil det si et styrka Velg Skog. Vi var også tydelige på at næringslivet måtte fram i skoa, både med tanke på ressursbruk og kapital. Dette er det levert på, slik jeg ser det. Velg Skog har fått dobla tildeling gjennom LUF, fra 1 til 2 mill, og medlemmene i Velg Skog (næringslivet) har økt sitt bidrag betydelig, forteller Jan Gaute Lie.
Artikkelen sto også på trykk i Magasinet Skog nr 1, 2023
