Kortreist innsikt for Gjøvik-politikerne

Gjøvik Skogeierlag og Biri Skogeierlag arrangerte skogdag for politikerne i Gjøvik kommune. Glommen Mjøsen Skog og Skogselskapet i Oppland hadde ansvaret for innholdet.

Første del av programmet var på Moelven Mjøsbruket på Biri. Daglig leder Petter Fjeld Bjerke orienterte om sagbruket, som kun tar imot gran.

– Råstoffet er virkelig kortreist. Det er ikke mange sagbruk som har så kort transportavstand som Mjøsbruket, sa Fjeld Bjerke.

Han fortalte også at alt tømmeret som kommer inn på bruket, blir brukt til noe.

– Det blir ikke noe til overs. Enten blir det planker og bord, eller så blir det biprodukter som leveres til en annen industri, sa han.

Deretter fortalte Hallvard Olden, virkessjef fra Moelven Virke, om tømmerlogistikken. Et sagbruk må ha tømmer hele tiden.

– Veier er viktige for skog- og tre-næringen. Teleløsningen kommer hvert år, og vi ønsker oss et godt samarbeid med kommunene og fylkeskommunene for å utnytte veisystemene best mulig. Det er ingen sagbruk som ønsker å ødelegge veier – de er altfor viktige for oss til det, sa Olden.

Tømmer er den største kostnadskomponenten på et sagbruk.

– Det å ha jevn og rasjonell transport er derfor ekstremt viktig, sa han.

Norges største planteskole

Etter dette var det omvisning på Skogplanter Østnorge – eller Biri planteskole som det fremdeles ofte kalles i dagligtale.

– Biri planteskole er Norges største planteskole, og vi dyrker årlig fram 22 millioner planter. Mest gran, men en økende andel furu og andre treslag, fortalte Ola Gram Dæhlen.

Han er daglig leder i Skogselskapet i Oppland, som er hovedeier i Skogplanter Østnorge.

Han la vekt på fordelene ved foredlet plantemateriale og skogplanter.

– Ved å dyrke fram frøet til en plante, kan vi sette i gang et nytt omløp i skogen med en gang etter hogst. Dermed får vi også utnyttet fotosyntesen umiddelbart etter hogst, sa Gram Dæhlen.

Bærekraft er å balansere flere hensyn

Å se på en skogsdrift hørte også naturlig med på skogdagen. Derfor gikk turen til skogeier Torolf Kjendseth Røhr på Biri.

Regionsjef Jan Gaute Lie fortalte om Glommen Mjøsen Skog og skogbruk i området.

– Gjøvik kommune er en viktig skogkommune med et årlig hogstkvantum på oppimot 250 000 m3. Alt sagtømmeret går til sagbruk i regionen, fortalte Lie.

Han fortalte at alt norsk skogbruk er miljøsertifisert gjennom Norsk PEFC Skogstandard.

– Skogstandarden setter rammer og krav til hvordan skogbruket skal foregå, og definerer hva som regnes som bærekraftig skogbruk, sa Lie.

Samtidig minnet han om at bærekraft innebærer å balansere ulike hensyn.

– Det er lett å ta hensyn til bare én ting. Men når man for eksempel skal kombinere biologiske mål og sosiale mål, blir det straks mer komplisert. For de som jobber i skogen må ha noe å gjøre også når det er bløtt – og i hekketiden, sa Lie.

Som eksempel på hvordan biologisk mangfold blir ivaretatt, trakk han fram at det i skogområdet bak dem er en stor stor nøkkelbiotop med huldrestry.  Nøkkelbiotopen blir skjermet fra hogst.

– Huldrestry er en art som trenger at vi setter av en del områder, og dette blir finansiert av skogeieren selv. Det tømmeret som står der, får aldri skogeier høstet. Men sånn er det når man skal balansere hensyn, sa Lie

Karbonlagring i jord

Ola Gram Dæhlen tok også for seg karbonlagring i jord.

– Skogbruk handler om å utnytte fotosyntesen. Alt er i en sirkel, framholdt Gram Dæhlen.

Han la vekt på at vi i Norge er heldige med at store deler av karbonlageret er hardt bundet under bakken.

– Da kan vi hogge tømmer mens mesteparten av karbonlageret er intakt. Det går ikke i regnskogen i Sør-Amerika, sa Gram Dæhlen.

Nytt jordkarbon dannes kontinuerlig.

– Når arkeologene graver ned i jorda for å finne ting fra vikingtiden, er det på grunn av jordsmonndannelsen som har skjedd oppå gjenstanden i tiden etterpå. Vi har rett og slett fått mer jordkarbon. Og det skjer hele tiden, sa Dæhlen.

Rammevilkår for sagbrukene

Næringspolitisk sjef i Glommen Mjøsen Skog, Yngve Holth, avsluttet dagen med å snakke om at alt henger sammen med alt:

– Kommunestyrer mottar ofte forslag og innspill om å stoppe hogst i fuglenes hekketid. Det går isolert sett helt fint for skogeierne. Men de som jobber i skogen, får ikke noe å gjøre. Og sagbruk som Moelven Mjøsbruket vil ikke greie den kostnadsøkningen det vil medføre, sa Holth.

Han fortalte at sagbruksindustrien preges av større enheter, og at den utviklingen kommer til å fortsette.

– Hvis vi ser Norge og Sverige under ett, kommer det om noen år til å være noen færre sagbruk enn i dag. Det er viktig at kommunepolitikere tenker over at de er med på å skape rammevilkårene for sagbruk som Mjøsbruket. Dersom man hogger mindre tømmer i skogene i Gjøvik, vil kostnadene til Mjøsbruket gå opp, illustrerte han.